Det er hevet over enhver tvil at Keith Jarrett er en av vår tids største jazzpianister. Det har han bevist siden han som ung mann, på midten av 60-tallet, ble med i saksofonisten Charles Lloyd Quartet, via samarbeidet med både sin amerikanske kvartett med saksofonisten Dewey Redman, bassisten Charlie Haden og trommeslageren Paul Matian, og hans europeiske kvartett med saksofonisten Jan Garbarek, bassisten Palle Danielsson og trommeslageren Jon Christensen, til den såkalte standard-trioen med bassisten Gary Peacock og trommeslageren Jack Dejohnette. Ved siden av har han også levert en rekke strålende soloplater, både liveopptak og studioinnspillinger, hvor jeg personlig holder «The Köln Concert» som et høydepunkt.
Det kommer ikke lenger så mange nyinnspillinger med den særpregede pianisten. De seneste platene som er sluppet med han solo, eller med trioen, er eldre opptak, som Manfred Eicher i plateselskapet og Jarrett har funnet ut at holder mer enn godt nok til utgivelse.
«La Fenice» er et slikt opptak. To plater, begge innspilt solo under en konsert i Gran Teatro La Fenice i Venecia, Italia, den 19. juli 2006. Og en av de tingene jeg synes er best på platen, er faktisk lydkvaliteten, som Martin Pearson står ansvarlig for. Det er rett og sett som å være til stede i teatersalen.
De to platene er også veldig forskjellige i form og innhold. Den første CDen består av fem deler (Part 1» til «Part V»), og er nok relativt fritt improvisert fram av Jarrett der og da. Innimellom får vi noen vakre strekk som fascinerer, men mye av det som spilles her, blir litt «plankekjøring» fra den gode pianisten. Han utfordrer hverken seg selv eller oss som lyttere gjennom de fem låtene, og det er dessverre et godt stykke mellom høydepunktene.
Den andre delen starter med «Part VI», som er en av de siste delene i «suiten» eller hva vi skal kalle det. Dette er også den beste delen av «suiten», hvor Jarrett er mer ettertenksom og «på hugget».
Deretter beveger han seg inn i standard-avdelingen, som starter med Arthur Gilbert og A. S. Sullivans «The Sun Whose Rays», og det er akkurat som Jarrett våkner opp i den første, kjente strofen i denne låten. Denne låten gjør han på en strålende måte, og vi er i ferd med å akseptere at den første CDen ble litt kjedelig.
Men han gir seg ikke med «suiten». De to siste delene, «Part VII» og Part VIII» følger, men det virker som fremføringen av «The Sun Whose Rays» har gjort at Jarrett har fått skrudd på de rette knappene, og er der vi elsker å høre ham. Vakkert.
Deretter følger den tradisjonelle «The Wild Irish Rose», som må være en av de vakreste irske melodier som noen gang er laget. Og her er Jarretts lyriske spill virkelig på plass. Dette er rett og slett så vakkert at man kan gråte. Låten fremføres nesten helt streit, uten så mye improvisasjon og sedvanlig «stønning» fra Jarrett. Han spiller den relativt rett fram, bare ilagt noen ekstra, typiske Jarrett-toner/akkorder, som han nesten er alene om i dagens jazzverden. Nydelig!
Det virker som om Jarrett hadde en idé om at dette skulle være siste låt, men den øredøvende applausen får lokket han inn på scenen igjen, hvor han gjør en relativt rask og deilig versjon av Victor Young og Ned Washinghtons udødelige «Stella By Starlight», før han forlater teatersalen med sin egen «Blossom», fra et av mine favorittalbum med Jarrett, «Belonging» med den skandinaviske kvartetten fra 1974. Denne soloversjonen er annerledes og, naturlig nok, mye mer nedstrippet enn versjonen på «Belonging»-platen. Og å høre denne fantastiske låten solo fra komponisten selv, alene i det flotte Gran Teatro La Fenice, er nesten verdt prisen på platen alene.
Ikke alt på «La Fenice» fascinerer like mye, dessverre. Men på den andre CDen, sannsynligvis andre sett, har han tydeligvis fått noe oppfriskende i kroppen backstage i pausen, og kommer på scenen med fornyet kraft og vilje til å levere musikk slik bare Keith Jarrett kan i gode øyeblikk.
Jan Granlie
Keith Jarrett (p)
[amazon_link asins=’B07GVZLS4M’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’aac4797f-db66-11e8-a553-4da983f0f531′]
