At the Deer Head Inn var et livealbum med pianisten Keith Jarrett, bassisten Gary Peacock og trommeslageren Paul Motian spilt inn på jazzklubben Deer Head Inn 16. september 1992 og utgitt av ECM i april 1994. De resterende låtene fra konserten er nettopp sluppet som The Old Country: More fra Deer Head Inn. De to platene ble spilt inn på en klubb hvor Jarrett spilte tidlig i karrieren, og var det første albumet med Paul Motian siden 1976-sesjonen som ble til platene Byablue og Bop-Be, som var de siste innspillingene med Jarretts amerikanske kvartett, som i 1992 ble samlet på utgivelsen Silence. Senere tok Jack deJohnette over stikkene og trommestolen, som gjorde ytterligere en rekke gode innspillinger.
På den første platen fikk vi komposisjonene «Solar» av Miles Davis, «Basin Street Blues» av Spencer Williams, Jaki Byards «Chandra», Gene de Paul og Don Rayes «You Don’t Know What Love Is», Howard Dietz og Don Rayes «You and the Night and the Music», Mort Dixon og Ray Hendersons «Bye, Bye Blackbird», Lorenz Hart og Richard Rodgers «It’s Easy to Remember», mens vi på den nye fortsetter de med standardlåtene «Everything I Love» av Cole Porter, Jule Styne og Sammy Cahns «I Fall In Love Too Easily», Thelonious Monks «Straight No Chaser», Cole Porters «All Of You», Frank Churchill og Larry Moreys «Someday My Prince Will Come», Nat Adderleys «The Old Country», Young, Livingston og Evans’ «Golden Earrings» og George og Ira Gershwins «How Long Has This Been Going On».
Etter at Keith Jarrett sluttet å spille, etter å ha blitt rammet av sykdom for noen år siden, har plateselskapet ECM gravd seg ned i arkivene og funnet flere konsertopptak med den gode pianisten som de, med ujevne mellomrom, har sluppet til publikum. For de vet at Jarrett selger – i bøtter og spann, og er kanskje den som kan holde selskapet i live enda noen år. Og det er ingen tvil om at det Jarrett gjorde med sine trioer for en god del år siden, kanskje var det beste han leverte på konsert, ved siden av noen himmelske solokonserter.
Og var det noe hans trioer virkelig gjorde med stor suksess, var deres egne tolkninger av andres standardlåter. Og på den nye platen får vi et fint knippe av disse, fremført med personlighet og innlevelse, som var helt spesielt for disse trioene.
Og her får vi 73 minutter og 40 sekunder med praktfull triomusikk fremført slik Jarretts gjorde på sitt beste, og med det fine trommespillet til Motian, som jeg synes skiller seg positivt ut fra mye av det Jack deJohnettes spilte på. Og Peacock er, som alltid, den perfekte bassisten for denne trioen.
Vi får, selvsagt, Jarretts verbale lyder i improvisasjonene, som av og til kan virke litt forstyrrende, men da hører man i alle fall hvem det er som boltrer seg ved pianoet. Både i de raske og de roligere låtene fungerer det perfekt. Men jeg tror jeg faller på «I Fall In Love Too Easily» som en av mine favoritter. Den tolkes nesten som en hymne, hvor Jarrett nærmer seg det klassiske, og i Monks «Straight No Chaser» hvor mange legger seg tett på Monks spill, gjør trioen låten til noe personlig, og «Someday My Prince Will Come» tolkes på en aldeles nydelig måte, med vidunderlig bass-spill, som jeg gjerne kunne tenkt meg litt lenger framme i lydbildet.
Tittelsporet «The Old Country» fremføres løst og fint, omtrent som ei barnevise som svinger på en nydelig måte. Og når Jarrett avslutter alene med «How Long Has This Been Going On», i en fin og personlig versjon, har vi fått være med på det nest beste. Det beste hadde vært å være til stede på Deer Head Inn den 16. september 1992 og fått oppleve denne fantastiske trioen på konsert på en ytterst god dag.
Det er mange utrolig dyktige pianotrioer der ute, men det er ingen som kommer opp mot denne trioen, på akkurat denne dagen, når det gjelder intenst, intimt og vakkert spill
Jan Granlie
Keith Jarrett (piano), Gary Peacock (double bass), Paul Motian (drums)
