Den amerikanske saksofonisten Ken Vandermark hadde i januar 2016 en ukes spillejobb på John Zorns klubb The Stone på Manhattan i New York. Og til denne begivenheten inviterte han med en rekke musikalske venner. Og ut av dette prosjektet er det nå kommer en boks med seks CDer, i et opplag på 500, hvorav undertegnede er i besittelse av nummer 226.
I løpet av disse kveldene på nedre Manahattan, får vi høre noen av de beste innenfor den frittgående musikken per i dag, i fritt samspill og i fri improvisasjon.
På den første platen, som er innspilt den 5. januar, fra klokken 20:00, møter vi Vandermark sammen med pianisten Sylvie Courvoisier, trommeslageren Chris Corsano og tenorsaksofonisten Ingrid Laubrock i to lange strekk, hvor alle musikerne får god plass og god tid til å strekke ut. Det er spennende å høre Vandermark sammen med Laubrock på denne CDen, samtidig som Courvoiseier alltid imponerer med glitrende pianospill.
CD 2 er tatt opp dagen etter, onsdag den 6. januar, fra klokken 20:00, og her får vi mer frittgående jazz av beste merke. Vi møter bratsjisten Mat Maneri og tenorsaksofonisten Joe McPhee i selskap med Vandermarks saksofoner. Seks låter, som er både varierte og spennende. Særlig legger man merke til Maneris fine bratsjspill i slutten av førstelåta, og hvor fint han glir sammen med de to saksofonistene gjennom hele settet.
Den tredje CDen er innspilt samme dag, men i det sene settet. Her møter vi trommeslageren Tom Rainey, saksofonisten Ned Rothenberg og pianisten Håvard Wiik sammen med Vandermark. Tre strekk hvor de tre får god tid til å utforske de felles ideene de har. Kanskje den mest intellektuelle platen i boksen, og tre frittgående strekk som er ytterst fascinerende, ikke minst på grunn av Wiiks kreative og oppegående pianospill og de to saksofonistenes kommunikasjon.
Så fortsetter det med torsdagskonserten, hvor det går «villere» for seg. Her har Vandermark alliert seg med japanske Ikue Mori på elektronikk, Joe Morris på gitar og trompeteren Nate Wooley. Ei låt på nesten 45 minutter, hvor de fire spinner rundt felles ideer på aller beste måte, før vi brått befinner oss i det tidlige settet lørdag kveld.
Her har Vandermark invitert med Christof Kurzmann på elektrokikk (som vi har hørt med Vandermark i hans strålende band Made To Break), cellisten Okkyung Lee (som gjør konserter i Skandinavia til stadighet) og Marina Rosenfeld på elektronikk. Og her er vi tilbake i det mer utforskende landskapet. Jeg har hørt Okkyoung Lee en rekke ganger, men aldri har jeg hørt henne like energisk og pågående som her. Og det er i stor grad henne, sammen med Vandermark som driver dette framover. I tillegg får vi mange spennende «lyder» fra Rosenfelds turntable og elektronikk. Ei plate med en kvartett som ville passet perfekt på Blow Out i Oslo, og som man egentlig må sitte ringside for å få mest mulig ut av.
Så avsluttes denne uka på The Stone med selve «rosinen i pølsa», nemlig en kvartett med trombonisten Steve Swell, bassisten William Parker og trommeslageren Paal Nilssen-Love sammen med Vandermarks saksofoner. Her får vi to låter som får veggene i det lille lokalet til å svette omtrent like mye som Nilssen-Love. Og med Vandermark på barytonsaksofon, sammen med Swells energiske og vanvittige trombonespill, blir dette nesten som et avslutningssett på Blow Out-festivalen i Oslo. Dette er fire av de tøffeste guttene i freejazz-klassen, og de er bevisst deres stilling, og «gir jernet» fra start til mål. Et fantastisk sett, som står igjen som det mest spennende fra denne uka på John Zorns klubb, The Stone. Og originalt nok, er det bare i dette settet hvor Vandermark har med bass i bandet, noe vi overhode ikke tenker på før vi hører William Parkers flotte spill på denne siste CDen i boksen.
Nå kan man kanskje spørre seg om Ken Vandermark utgir for mange plater og bokser. Stadig dukker det opp plateprosjekter med den sympatiske herren fra Chicago, og i boksversjoner har vi både hans Vandermark 5-boks, med 12 CDer fra Alchemia i Kraków i Polen («Alchemia» – NotTwo Records), og hans 10 CD-boks «Resonance», med ei røys av de tøffeste freejazz-musikerne i verden (NotTwo Records). Og utenom dette har han de siste ti årene utgitt godt over 50 andre plateprosjekter, både i eget navn, sammen med Made To Break-bandet, med Barry Guy, med Paul Lytton, Ab Baars, Paal Nilssen-Love, Mats Gustafsson, Joe McPhee, Nate Wooley, Fred Lonberg-Holm, Lasse Marhaug, AALY Trio og en rekke andre. Og hele tiden kommer han med nye og spennende konsepter, som man gjerne kan bruke noen dager og netter på å sette seg inn i.
For de fleste av oss er det en umulighet å få mulighet til høre Vandermark og hans kumpaner live så ofte vi gjerne vil, så for oss er disse platene og boksene gode erstatninger. Og «Momentum 1: Stone» er et godt bidrag til å fylle opp behovet for frittgående og kreativ musikk fra en av klodens mest spennende musikere.
Jan Granlie
Ken Vandermark (s, cl), Ingrid Laubrock (ts), Joe McPhee (ts), Ned Rothenberg (s), Nate Wooley (tp), Steve Swell (tb), Mat Maneri (viola), Ikue Mori (elec), Christof Kurzmann (ppool, elec), Marina Rosenfeld (turntable, elec), Okkyong Lee (c), Joe Morris (g), Sylvie Courvoisier (p), Håvard Wiik (p), William Parker (b), Chris Corsano (dr), Tom Rainey (dr), Paal Nilssen-Love (dr)
