Den amerikanske pianisten Kenny Barron er en flittig København-gjest. Og det er ikke så rent få ganger han har vært å høre på Jazzhus Montmartre opp gjennom årene.
På «Book Of Intuition» har han med sin faste trio, bestående av bassisten Kiyoshi Kitagawa og trommeslageren Johnathan Blake. På platen gjør de flere originalkomposisjoner av Barron, samt et par låter gjort udødelige av en av Barrons viktigste idealer, Thelonious Monk («Shuffle Boil» og «Light Blue») pluss Charlie Hadens «Nightfall» som avslutningslåt.
Barron ble født i 1943 i Philadelphia, og ble kjent for sitt lyriske spill. Han har deltatt på et hundretalls innspillinger, både som leder og viktig medspiller, og blir regnet som en av de ledende mainstream-pianistene de senere tiårene.
Han er en yngre bror av tenorsaksofonisten Bill Barron, og en av hans første virkelige spillejobber var med Dizzie Gillespie Quartet. Mellom 1987 og 1991 spilte han regelmessig med Stan Getz, og gjestet blant annet Moldejazz, siste gang Getz gjestet festivalen.
På «Book Of Intuition» går det unna så det svir i svingene, og Barron er virkelig i støtet, som på den heftige «Bud Like», hvor han virkelig får vist seg fram.
Hele veien er spillet silkemykt og vakkert, og selv om det ikke hele veien dreier seg om ballader, de er faktisk i mindretall, så er hans spill mykt og deilig. Men å trekke fram den nydelige «In The Slow Line», som et av balladehøydepunktene kan ikke være helt feil. Her har de tre full kontroll over hvor de vil, og Barrons solospill er strålende.
Både Kitagawa og Blake vet akkurat hvor de skal sette inn støtene gjennom de 10 sporene. De følger Barron til døra med strålende kompspill, og fra starten med den fine «Magic Dance» til avslutningen med Charlie Hadens «Nightfall» er dette ytterst delikat, vakkert og kreativt.
«Book Of Intuition» er rett og slett blitt en strålende innspilling med en av mesterne innenfor det «streite» jazzpianospillet, og jeg gleder meg til å høre han igjen, neste gang han kommer på Jazzhus Montmartre med sin trio, noe jeg ikke tror jeg trenger å mase så fryktelig mye på Christian Brorson på Montmartre for å få gjennom.
Jan Granlie
Kenny Barron (p), Kiyoshi Kitagawa (b), Johnathan Blake (dr)
