Kenny Washington kommer fra USA og New Orleans, hvor han startet sin karriere som gospelsanger. Rytmeseksjonen er dansk og stemningen så god som den skal være på Montmartre på en god kveld. Kenny Washington er noe helt spesielt, alle som opplever ham er nesten nødt til å gi seg over. Denne lille giganten med den store stemmen er en av verdens store, mannlige jazzsangere.
De senere årene er det Kurt Elling og Gregory Porter som har vært de toneangivende, mannlige jazzsangere, men jeg må innrømme at Kenny Washington etter denne innspillingen er blitt min favoritt. Han synger jazzens standardlåter med et enormt overskudd, og er strålende, når han gyver løs på for eksempel Otis Reddings «Sitting On The Dock Of The Bay».
Med Jacob Christoffersens trio som solid backing kan det ikke bli så mye bedre. Innspillingene ble gjort i løpet av tre kvelder på Jazzhus Montmartre i oktober 2015, da Washington besøkte Montmartre for andre gang. Publikum ville slett ikke la han forlate scenen, og mye av den gode stemningen som var i klubben disse kveldene høres godt på platen.
Det starter med Art Blakeys «Moanin’» med tekst av Jon Hendricks, og Washingtons fraseringer og scatting over den kjente låta er strålende.
Det fortsetter med Cole Porters «What Is This Thing Called Love», som swinger akkurat slik denne låta skal, og trioen som backer opp Washington gjør en fremragende jobb.
Ellington og Websters «I Got It Bad And That Ain’t Good» er en nydelig ballade, hvor introen til Jacob Christoffersen nesten er verdt prisen alene. Washingtons stemme er litt «presset» hele veien, noe som gjør den spesiell, original og fin. Han har full kontroll over stemmen, og spesielt i en ballade som denne, kommer hans profesjonalitet godt fram.
Så fortsetter de med Otis Reddings «Sitting On The Dock Of The Bay», i en nydelig versjon. Dette må være en av de fineste soul-låtene som noen gang er laget, og Washington og hans «hold» gjør overhode ingen skam på låta. Hør bare på Jacob Christoffersens solo her. Strålende! Washingtons stemme er overbevisende og litt sår, og det litt «vampete» kompet spiller strålende.
De avslutter med Delange og Alters «Do You Know What It Means To Miss New Orleans». Kanskje en av de mest spilte jazzlåtene gjennom tidene.
Fem låter, fra 6:10 til 10:21, tyder på at dette er et skikkelig livealbum, hvor man lar musikerne utfolde seg og vi ikke blir avspist med korte solier og begrensninger av noen art.
Og når musikerne har såpass mye på hjertet som her, så er det bare å lene seg tilbake og nyte.
Dette er nok en plate i serien «Live At Jazzhus Montmartre Copenhagen», og med denne og Tomas Francks nye plate (anmeldt for noen dager siden på salt-peanuts.eu), håper vi at de fortsetter denne utgivelsesplanen, og gir oss flere fine opptak fra den fine klubben i Store Regnegade i København.
Det eneste jeg har å utsette på platen, er den til dels elendige korrekturlesingen som har vært utført på coveret. Det heter faktisk «Moanin’» og «I Got It Bad And That Ain’t Good» og ikke som det står på coveret. Men det har ingenting med den fantastiske musikken å gjøre, så det blir som en bagatell å regne.
Jan Granlie
Kenny Washington (v), Jacob Christoffersen (p), Jesper Bodilsen (b), Zoltan Csörsz (dr)
