Den amerikanske saksofonisten Ned Ferm ble født 1982, og har etter at han flyttet til København i 2001, oppnådd en viss internasjonal annerkjennelse for sitt spill. Han er mest kjent innen jazz, roots, rock, pop og improvisert musikk. I 2001 var han den første amerikaneren som ble tatt opp som student på Rytmisk konservatorium (RMC), og hans bidrag til både den amerikanske og europeiske saksofontradisjonen har fått stor annerkjennelse fra publikum, anmeldere og medmusikere. Han har spilt med et bredt spekter av artister som spenner over generasjoner, sjangre og medier, inkludert Yusef Lateef, Billy Taylor, Hal Russell, Roswell Rudd, Bent Jædig, Harold Mabern, Airto Moriera, Hugo Rasmussen, Bill Goodwin, Günter «Baby» Sommer, Butch Lacy, Jesper Zeuthen, George Garzone, Luther Thomas, Eugene Chadbourne, Steve Swell, Mars Williams, Doug Rainey, Tom Raney, P.O. Jørgens, Fred Lonberg-Holm, Gerald Cleaver, Jeff Ballard, Mat Maneri, Don Braden, Michael Blake, Jorge Rossy, Andrew D’Angelo, Jonas Kullhammar, Maria Faust, Tyshawn Sorey, Kirk Knuffke, og et hundretalls andre musikere.
Kenny Wollesen er en amerikansk trommeslager og vibrafonist, som kanskje først og fremst ble kjent i Europa for sitt samarbeid med trompeteren Steven Bernstein i det kreative og ytterst morsomme bandet Sexmob på begynnelsen av 2000-tallet. Han er en allsidig musiker, som har spilt med kunstnere som Tom Waits, Sean Lennon, Ron Sexsmith, Bill Frisell, Norah Jones, John Lurie, Myra Melford, John Zorn, Steve Beresford, David Byrne og Sylvie Courvoisier.
På denne Stunt-utgivelsen samarbeider de to med gitaristen Rune Kjeldsen og bassisten Anders «AC» Christensen, og vi får 13 komposisjoner, hvor noen er mer eller mindre kjente standarder, så som åpningssporet «Sonny Boy», og «Oh, What A Beautiful Morning», mens resten er relativt jevnt fordelt mellom Wollesen og Ferm.
Og de fire lager sine helt egne versjoner av låtene, som gjør dette til en egen og fin opplevelse. Og det er Ferm og Wollesen som i stor grad «drar lasset» med fint og kreativt spill. Ferm traktere både tenorsaksofon, slik vi er blitt vant til å høre ham, men også fløyte, klarinett og bassklarinett, fiolin, perkusjon og Fender Rhodes, mens Wollesen gjør det han kan best, nemlig å spille trommer, perkusjon, piano og vibrafon. Og bak ligger, som alltid, «AC»s utmerkede bass-spill, som er tungt og deilig, og Kjeldsens nesten Bill Frisell-aktige gitarspill. Og hele veien er dette variert og vakkert. Ferm har en litt «flat» tone i saksofonen, som passer perfekt inn i denne sammenhengen, og Wollesens spill er, som alltid, strålende, uansett hvilket instrument han «tar tak i».
Dette er blitt en vakker plate, som jeg vet det har vært mye arbeid med. Og arbeidet har absolutt lønt seg, når resultatet er blitt så bra som det er. Musikerne inviterer til et svevende spill, særlig der hvor Kjeldsen legger de lange linjer, og når de andre legger seg på topp, får vi nydelig musikk.
Ned Ferm har spilt med poå en rekke plater blant annet med Kira Skov og Maria Faust, og hans seneste soloalbum kom såpass tidlig som i 2014, så det var sannelig på tide at vi fikk han i sitt «rette», musikalske miljø igjen.
En deilig utgivelse!
Jan Granlie
Kenny Wollesen (dr, perc, p, vib), Ned Ferm (ts, fl, cl, bcl, vio, perc, Rhodes), Rune Kjeldsen (g), Anders «AC» Christensen (b)
