The Norwegian label SOFA celebrates its 100th release with a most beautiful composition Hereafter by guitarist-composer Kim Myhr, written for the 15-musician, Stavanger-based ensemble Kitchen Orchestra. This composition was written in 2020 during the Covid-19 pandemic, when the prime minister of Norway told the country’s population that ‘you have to be prepared to lose someone dear to you’, and can be seen as a meditation on mortality and transience. «For me, this piece is about the acknowledging and acceptance of disaster», says Myhr.
During the months of composing the music, Myhr kept humming the Indian Bengali song «Raag Miyan Ki Malhar» sung by Salamat Ali Khan in Satyajit Ray’s classic film Jalsaghar (1958), in the scene where the son and wife of the main character dies in a storm. The haunting sadness of this song resonated with the mood of the moment and acted like an undercurrent for Hereafter, so Myhr conceived this composition as a morning and evening raga, where its first part is darker and the second part is more uplifting. The composition was recorded at Tou Lyd in Stavanger in September 2020 and Myher added more layers until 2023.
This elegiac and minimalist-atmospheric, 11-movement composition does not dive into grave territories and rarely soars into ecstatic territories but ends with bright, fragile lights. Hereafter is a moving, life-affirming composition with a strong gravitas expressed by its hypnotic and seductive pulse and many variations of dark shades. This composition accepts the transient, inevitable cycle of life of death, sunrise and sunset, and the sea and shore (as seen in the beautiful cover photo by French filmmaker-photographer Eléonore Huisse) as an eternal source of vitality and creativity.
Hereafter is performed masterfully by Myhr and the Kitchen Orchestra and it is clearly one of the best compositions of Myhr so far. It is released as a limited-edition double vinyl and with download options.
Eyal Hareuveni
……….
Når det norske plateselskapet SOFA skal gjøre sin 100. utgivelse, er det helt ok at de gir jobben til gitaristen Kim Myhr og Stavanger-baserte Kitchen Orchestra. Myhr kjenner vi både fra utmerkede solokonserter og samarbeid med større ensembler. Kitchen Orchestra har spesialisert seg på å samarbeide med internasjonale solister. De fungerer, på samme måte som Trondheim jazzorkester, som en musikerpool, hvor bandet får delvis ny besetning etter hvem de samarbeider med av solister. De har samarbeidet med blant andre Lotte Anker, Anthony Pateras, Evan Parker, Keith Tippett, Dave Kane, Per Zanussi, Franz Hautzinger, Øyvind Torvund, Australian Art Orchestra, Trondheim Jazzorkester og Alexander von Schlippenbach.
Myhr sier selv om prosjektet Hereafter at «det kan ses som en meditasjon over dødelighet og forgjengelighet. Det ble skrevet på et tidspunkt da Norges statsminister sa til landets befolkning at «du må være forberedt på å miste noen du er glad i». Det var som tatt ut av Tarkovskys «Sacrifice». Denne atmosfæren satte tonen for Hereafter, som ble skrevet i 2020. For meg handler dette stykket om erkjennelse og aksept av katastrofe».
I løpet av månedene han komponerte musikken, nynnet han på Salamat Ali Khans låt i Satyajit Rays klassiske film «Jalsaghar», i scenen der sønnen og kona til hovedpersonen dør i en storm. For Myhr fungerte den som en understrøm for tilblivelsen av Hereafter.
Verket er delt inn i to deler, «Part 1» i sju deler og «Part 2» i fire. Innspillingen er gjort i Tou Lyd i Stavanger den 27. september 2020 med noen pålegg senere i Oslo.
Etter hvert har vi blitt relativt godt kjent med Myhrs melankolske og repeterende komposisjoner. Og selv om vi ikke kun får gitaren i front her, som vi så ofte har opplevd musikken tidligere, så er musikken relativt melankolsk, men med Kitchen Orchestra som medvirkende helt fra start. I starten er det utstrakt bruk av elektronikk, og musikken føles nesten mer eksperimentell enn vi er vant til fra Myhr. Men gjennomgående er det den gjenkjennbare melankolien som ligger over de to delene, som gjør at vi gjenkjenner at dette er musikk av Myhr.
Og det er ikke så mange som lager musikk sånn som Kim Myhr. Han har funnet sin plass i det improviserende musikkmiljøet, hvor han lager helt personlig musikk. Selvsagt kan vi gjenkjenne deler fra andre musikere, så som for eksempel Brian Eno, men jeg synes Myhrs musikk inneholder vel så mange spennende elementer som den vi har fått fra Eno og andre.
Og Kitchen Orchestra må virkelig ha funnet tonen sammen med Myhr. Og med små «snutter» og innledninger, legger Myhr føringen for musikken på en spennende måte. Hele veien er musikerne i Kitchen Orchestra helt framme på tåspissene, og leverer musikk som jeg tror Myhr har vært særdeles fornøyd med. Av og til bryter trommeslagerne Narvesen og Birkeland det hele opp, og løfter låtene. Arrangementene er omtrent så nær det perfekte man kan komme, og hele platen oser av god stemning, selv om musikken, innimellom, er relativt melankolsk.
Jeg har hørt Myhr sammen med blant annet Australian Art Orchestra, men jeg vil hevde at det han her leverer med Kitchen Orchestra, er mer spennende og, ikke minst, variert, og kommer nesten opp mot hans mesterverk Sympatetic Magic som kom på Hubro fra 2022.
Jan Granlie
Kim Myhr (guitar, additional organ, synthesizers, voice, drum machine, piano), Øyvind Dale (hammond B3, synthesizers), Signe Irene Time (voice, cassette player), Arild Hoem (baritone saxphone, alto saxophone), Petter Frost Fadnes (baritone saxophone, alto saxophone), Gunhild Seim (trumpet, alto horn), Gaute Vikdal (bass trombone), Nils Erga (amplified viola), Jenni Witick (cello), Johan Egdetveit (accordion), John Lilja (electric bass, double bass, electric guitar), Thomas Bang (electric bass, double bass, electric guitar), Dag Magnus Narvesen (drums, percussion), Ståle Birkeland (drums, percussion), Marius Munthe-Kaas (vibraphone, tambourine), Dag Egil Njaa (laptop)
