Så er det på tide å bevege seg litt bort fra den energiske og spennende jazzen, og over i det mer kirkelige og, kanskje, litt geistlige. Men salt peanuts* er jo et sted ikke kun for jazz og improvisert musikk, men også for det vi kaller «sterk musikk», og jeg vil påstå at dette verket går rett inn i den kategorien. For sjelden har jeg fått følelsen av å bli «satt ut» av å høre et verk for kor, strykere og solister. Men musikken er akkurat like viktig for det. Og denne gangen har lydekspertene i plateselskapet 2L, vært i Nidarosdomen i Trondheim, for å ta opp Nidarosdomens jentekor, TrondheimSolistene med solister som vokalistene Kirsti Huke og Mohammed Al-Majzoub, fløytisten Hans Fredrik Jacobsen, Hans-Kristian Kjøs Sørensen på cimbalom, Ruth Potter på harpe, perkusjonistene Espen Aalberg og Carl Haakon Waadeland, og alt blir dirigert av Anita Brevik og strykerne i Trondheimsolistene blir ledet av Ola Lindseth.
Verket Tuvayhun er skrevet av Kim André Arnesen og tekstene er skrevet av Charles Anthony Silvestri, og i coverteksten sier han at de med underteksten saligprisninger for en såret verden, ønsker å møte denne sårbarheten, og rollen vi har i å lege den. Tuvayhun er et armensk ord, som er det første ordet i alle saligprisningene. I Bergprekenen i Matteusevangeliet sa trolig Jesus nettopp dette ordet da han løftet fram dem som er særlig salige i Guds øyne, men listen hans var overraskende. Han sa ikke: «Salige er de store sponsorene» eller «Salige er kirkens ledere» eller «Salige er de som ber høyest». I stedet sjokkerte han tilhørerne sine ved å saligprise ikke de glade, men de som sørger; ikke de rettvise, men de som er fattige i ånden; ikke de mektige, men de som skaper fred og de ydmyke. Han saligpriste de syndige, de ødelagte, de marginaliserte.
Og dette har Arnesen og Silvestri laget et mesterlig verk over. Her har de laget en nydelig symbiose av kirkelig musikk med arabiske rytmer og aldeles nydelig vokal, både fra de to vokalsolistene og jentekoret, som må være de beste i landet på dette området.
Vi får 18 deler, hvor solistene, både de inviterte og fra jentekoret, gjør en fantastisk jobb, og med TrondheimSolistene som grunnlag, blir dette en høyverdig, men ikke overdreven kirkelig forestilling. Til det inneholder verket for mange elementer av andre musikkformer, som er med på å samle flere musikksjangere i et herlig fellesskap.
Verket er variert i stemning og landskap, og gjennomgående merker vi intensjonene og følelsene t Arnesen har ønsket vi skal sitte med etter å ha lyttet oss gjennom verket. Og selv om jeg ikke har verdens beste kunnskap om denne musikken, blir jeg nærmest lamslått av hva jeg får servert. Og lyden Morten Lindberg og hans medhjelpere har klart å sette i det store rommet i Nidarosdomen er praktfull. Og platen kommer både som CD og Pure Audio BlueRay, så det er tydelig at det er lagt ned mye arbeid i å få lyden så perfekt som mulig også denne gangen – Lindberg Lyd er jo ekstremt profesjonelle på akkurat dette med lyd.
Det er ikke jazz eller såkalt «rytmisk musikk» vi får servert, men det finnes elementer i musikken som gjør at verket er overveldende, også for oss som til daglig graver oss inn i improvisasjonsmusikkens aller innerste, mørke kroker. Og de to perkusjonistene er med på å gjøre dette til en ytterst vakker forestilling, som kor, orkester og solister bør sendes rundt i de fleste kirker med plass nok til at de kan huse dette store ensemblet, for dette er musikk som ikke kun skal fremføres i Nidarosdomen og på plate. Dette er grenseoverskridende musikk som alle bør få oppleve.
Fantastisk, viktig, mektig og spennende på alle måter!
Jan Granlie
Nidaros jentekor, TrondheimSolistene, Kirsti Huke (v), Mohammed Al-Majzoub (v), Hans Fredrik Jacobsen (fl), Hans-Kristian Kjøs Sørensen (cimbalom), Ruth Potter (harp), Espen Aalberg (perc), Carl Haakon Waadeland (perc), Anita Brevik (cond)
