Den danske vokalisten Kira Martini, har de senere årene vokst seg til å bli en spennende stemme innenfor den danske jazzen. Hun er stadig å høre på den danske jazzscenen, med sin relativt streite, tradisjonelle og ofte latin-inspirerte jazzen, og ofte har man hatt gleden av å høre henne, for eksempel på JazzCup, med band som alltid holder høy kvalitet.
Hun er født og oppvokst nord for København, men begynte ikke å interessere for jazz før hun flyttet til hovedstaden, og begynte å henge ute på byens mange jazz- og bluesklubber. Men etter at hun besøkte Brasil, ble hennes interesse for denne musikken tent for alvor.
«Yellow House Sessions» er hennes tredje innspilling i eget navn, og med seg på platen har hun klarinettisten Elith Nulle Elkjær, trombonisten Ole Fessor Lindgreen, trompeteren Peter Marott, pianisten Mads Søndergaard, bassisten Joel Illerhaug og trommeslageren Morten Ærø, pluss gjestene Alain Apaloo på gitar og perkusjonisten Ayi Solomon.
Musikken er en slags oppdatert New Orleans-musikk, blandet med brasilianske inspirasjoner og litt «oppjazzet» rock. Og helt fra første tone legger man merke til Martinis sterke stemme. Legg for eksempel merke til den nydelige andrelåta, «Little Yellow House» som hun har skrevet teksten til, og musikken er gjort av Ole Fessor Lindgren. Her swinger det for alvor med litt bakpå beat, og Fessors trombonesolo og Elkjærs klarinettsolo er nesten magiske.
Innimellom får vi blant annet et par låter gjort av Ceatano Veloso («Lua e Estrela» og «Minha Voz, Minha Vida») og Abel Ferreira og Marlenes fine «O Que Passau, Passou», hvor hun nesten høres ut som Cristina Branco, og som beviser at Martini også takler den brasilianske musikken på en fin måte.
Hun beveger seg til og med innenfor countymusikken, med den tradisjonelle «The Water Is Wide», som hun gjør på en fin måte sammen med medmusikantene. Det samme kan sier om Bob Dylans «Tomorrow Is Such A Long Time», men det er når hun beveger seg innenfor musikken som har sin opprinnelse eller inspirasjon fra New Orleans at denne platen overgår det meste annet man får av det slaget. Da fungerer stemmen til Martini helt spesielt, mens hun i de låtene som opprinnelig befinner seg innenfor andre musikalske sjangere, blir litt mer tradisjonell.
Men hele veien skinner stemmen til Martini sterkt. Hun er en av de sterkeste stemmene innenfor den mer tradisjonelle jazzen jeg har hørt på lang tid. Og med et såpass sterkt lag av medmusikanter, som er helt på hjemmebane i de eldste låtene (pluss Fessors «Little Yellow House», så kan vi notere nok en fin plateinnspilling fra Martini.
Jan Granlie
Kira Martini (v), Elith Nullo Elkjær (cl), Ole Fessor Lindgreen (tb), Pater Marott (tp, flb), Mads Søndergaard (p, acc), Joel Illerhaug (b), Morten Ærø (dr), Alain Apaloo (g), Ayi Solomon (perc)
