Den danske vokalisten Kira Skov er en av landets ledende «alternative» rockeartister. Hun ble oppdaget i bandet Kira Skov & the Kindred Spirits, som sluttet samarbeidet i 2007, og hun fortsatte som soloartist. Hun var gift med bassisten Nicolai Munch-Hansen, som døde i 2017, og hun har samarbeidet med blant andre Maria Fisker, Maria Faust, John Parish, Bonnie «Prince» Billy, og en rekke av de ledende jazzartistene i Danmark.
På sin nye utgivelse, My Heart Is A Mountain, har hun samlet nok et godt «hold» av medmusikanter fra den danske og internasjonale, alternative rockescenen, så som danske Maria Jagd, John Parish, Silaas Tinglef, Billy Fuller, Anders «AC» Christensen, Ned Ferm og andre.
Og de starter i veldig typisk Kira Skov-stil, med hennes litt manipulerte, men nydelige vokal, som har hennes helt egne vibrerende stemme, som passer perfekt inn i den alternative musikken hun lager.
Og fra start til mål er dette en samling nydelige låter, alle med sterke tekster av Skov, og i hovedsak også melodier hun står ansvarlig for, med unntak av andresporet «Girls» og «Conspiracy», hvor er musikken laget i samarbeid med Silas Tinglef, og sistesporet «If Not The Sun» hvor hun har samarbeidet med Tinglef, Anders Christensen og Mette Lindberg.
De fleste av platene med Skov som er utgitt på Stunt Records (det er de fleste), er utformet som en bok, med alle tekstene trykt i leservennlig størrelse, så det er mulig å følge med uten å anstrenge seg for å forstå den manipulerte vokalen.
Gjennom hele platen er det et tett og fint band som følger henne, og er med på å gjøre musikken til en helhet. Og noen av låtene minner meg ikke så rent lite om den musikken vi har fått fra Savage Rose de senere årene, så som den fine «Debbie». Men gjennomgående er det Skovs litt melankolske vokal og komposisjoner som er toneangivende.
Og det er noe med hvordan hun manipulerer vokalen som gjør henne til en særpreget artist. Hun har en rikholdig stemme som bare tidvis lar rocken «styre, som i den fine «Conspiracy», den nesten 90-tallsaktige «Possibilities», og i «Oppressive oonsensus».
Hele veien føler jeg en sammenheng mellom Skov og en artist som Björk og andre som utfordrer det «vanlige» innenfor «populærmusikken». Her er det ingen lettvinte løsninger med musikere som surrer og går på Spotify og andre strømmesteder og som går inn det ene øret og ut det andre. Man hører godt at dette er gjennomarbeidet kunst av høy klasse, og Skov og hennes medmusikanter løser de enkelte låtene på en fremragende måte.
I 2022 gjorde Skov platen Memories of Days Gone By, en nydelig hyllest til Billie Holiday. Det var en plate som viste nærheten og lidenskapen Skov har til en av jazzens mest særegne vokalister. Og på den nye platen kan man nesten tenke seg at mye av musikken godt kunne vært gjort av Holiday, hvis hun hadde vært født adskillige år senere, og vært midt i 40-årene, slik Kira Skov er nå.
Dette er blitt en fremragende innspilling, som er ytterst gjennomført, med hjelp av utmerkede samarbeidspartnere, fine arrangementer og en flott lyd, som bør bringe Skov langt utenfor Danmarks grenser. For en mer gjennomarbeidet innspilling går det lang tid mellom hver gang man hører.
Jan Granlie
Kira Skov (v, g), Silas Tinglef (g, Fender Rhodes, perc, p, synth, organ, melotron, b), Maria Jagd (strings), Ned Ferm (s), Oliver Hoiness (g), Billy Fuller (b, v), John Parish (dr, g, v, space sounds, Fender Rhodes, marimba), Anders «AC» Christensen (b), Mette Lindberg (v)
