Saksofonisten Benjamin Koppel har de senere årene hatt en imponerende produksjon både av plateinnspillinger og konserter, både med egne bandsammensetninger og andre internasjonale prosjekter.

Denne gang har han satt sammen et band bestående av amerikanske musikere, kombinert med den svenske bassisten Thommy Andersson og seg selv, hvor de gjør komposisjoner av Koppel og Andersson.

De ni komposisjonene spriker temmelg mye i stil og uttrykk, ikke fordi Andersson og Koppel er så forskjellige komponister, men mest fordi de inviterte musikerne er svært forskjellige. Kornettisten Kirk Knuffke er en musiker som liker den stilen Don Cherry holdt seg i både med Ornette Coleman og Old & New Dreams, mens gitaristen Ben Monder Litt for ofte legger seg tett opp til en rocka stil som kolliderer litt med Knuffke. Men det gjelder ikke hele platen gjennom. Han serverer også sobert og delikat gitarspill slik vi blant annet har hørt han på hans ECM-plate «Amorphae» fra 2016. Trommeslageren Johnathan Blake legger seg på plass der hvor ensemblet eller solisten vil at han skal være, og Andersson behersker det meste gjennom hele albumet.

Benjamin Koppel, som står som komponist på de fleste låtene, er den som holder seg mest tilbake, selv om han, særlig i introen på andresporet, «Babop» briljerer sammen med Knuffke. Og i hans soloer fungerer det bedre enn jeg kan huske å ha hørt han tidligere.

Så det må ha vært inspirerende for Koppel å ta med seg Andersson til New York og gå i studio med disse musikerne. For alle fem musikerne leverer det som skal til for at man skal lage en hørverdig plate.

Litt be bop, litt moderne rocka jazz, litt ballader og en relativt deilig og variert plate fra start til mål. Men noen revolusjon rent musikkmessig er det ikke.

Jan Granlie

Kirk Knuffke (cor), Nemjamin Koppel (as), Ben Monder (g), Thommy Andersson (b), Johnathan Blake (dr)