Når et plateselskap utgir CDer, hvor det er klin umulig, for oss over 20 år, å lese coverteksten, så har både selskapet og musikerne et problem. La gå at det er planlagt å utgi platen som vinyl, men å forminske coveret fra LP-coveret på 31,3 cm til CD-formatet på i underkant av 14 cm, uten å gjøre noe annet med teksten enn å forminske den, holder ikke. Og det er synd for det eminente bandet, med den nærmest legendariske bergens-pianisten Knut Kristiansen i spissen foran saksofonisten Aksel Røed, bassisten Magne Thormodsæter og trommeslageren Sigurd Steinkopf. For mange år siden fikk nettopp Jazzland-selskapet kritikk av Kulturrådet for at de hadde uleselig (altofr liten) tekst og informasjon på platecoverne. Såpass ille var det at en eldre herre i komiteen som skulle gi dem økonomisk støtte, mente at de ikke skulle få støtte på grunn av at teksten var uleselig. Men med litt innsats, og avfotografering av coveret med mobiltelefon, for så å forstørre opp teksten, så klarte jeg omsider å lese den overraskende innholdsrike teksten.
Knut Kristiansen eller Knut Johan Bratland Kristiansen, som er hans fulle navn, er født i 1946) er en pianist som er spesielt kjent for sine mange tolkinger av musikken til Thelonious Monk. I hjembyen spilte han med de fleste av byens etablerte jazzmusikere og band, blant annet Bergen Big Band, han komponerte for Den Nationale Scene, og holdt en rekke kurs og seminar, og fikk Hordaland fylkes kulturpris i 1978.
I 1983 mottok han norsk jazz’ største utmerkelse, Buddyprisen, blant annet for bidrag til verdensmusikkscenen gjennom The Gambian/Norwegian Friendship Orchestra (plate i 1982), latinjazz-gruppen Son Mu som ga ut platen Son Mu i 1985, og gruppen Night and Day. Samtidig var han sentral på flere storbandseminar på Vossa Jazz, og han ledet «Monk Memorial»-serien på Kongsberg Jazzfestival i 1987 og på Nattjazz i 198). Han utga også platen Monk Moods, og han gjorde bestillingskonserten «A tribute to Monk» ved Oslo Jazzfestival i 1997. In 2024 mottok han Olav Dales Minnepris, sammen med bassisten Sigurd Ulveseth. En minnepris etter saksofonisten Olav Dale, som spilte med Kristiansen i de fleste av hans prosjekter på 1980 og 1990-tallet.
I de senere årene har han ikke vært like aktiv på jazzscenen. Men innimellom har han dukket opp, blant annet på Tedans-festivalen i 2023, hvor han gjorde en strålende konsert.
På hans nye plate får vi kvartetten i to låter av Ornette Coleman («Peace» og «W.R.U.»), Cecil Taylors «Luyah! The Glorious Step», «Eanan, Ealiima Eadni» av Esa Kotilainen og Nils Aslak Valkeapää, og fire komposisjoner av Kristiansen, hvor alt er innspilt i Studio B på Grielakademiet i Bergen i april 2023.
De åpner med Kristiansens Monk-inspirerte «Old Bottles», og herfra og ut, hvor de avrunder med «Eanan, Ealiima Eadni», får vi ytterst spenstig og drivende flott spill fra de fire. Det er Kristiansen, eller KK som han kalles, som styrer det hele. Men med å ha med den ytterst spennende saksofonisten Aksel Røed som den ledende solisten ved siden av «far sjøl», har han skaffet seg en medsammensvoren saksofonist som passer perfekt inn i både ensemblespillet og, ikke minst i solistsekvensene. For Røed er, utvilsomt, en av Norges ledende saksofonister på dagens jazzwscene. Han har i flere år vært å høre i en rekke spennende sammenhenger i Bergen, blant annet i band som General Past Office,The Red Barn, Treverket og med pianisten Isach Skeidsvoll sine mer eller mindre «planlagte» prosjekter. Jeg har hørt ham i en rekke sammenhenger, men jeg tror ikke jeg har hørt han like frisk og kreativ i spillet som på denne utgivelsen.
Og med Thormodsæter, som også leverer noen strålende soloer, og Steinkopf som solid og drivende komp og støttespillere ved siden av de to frontmennene, leveres det strålende musikk i arven etter Monk, som man nesten må til den tyske pianisten Alexander von Schlippenbach for å høre lignende. Selv om hans Monk Cassino-prosjekt ligger et godt stykke unna det vi får servert her.
På coverbildet er KK utstyrt med en hettegenser med teksten «Keep Calm And Let Kristiansen Handle It». Det kunne nesten vært tittelen på platen, for det er ingen tvil om at KK her fører de adskillig yngre musikerne inn i en spennende og kreativ, musikalsk verden.
Dette er en kvartett som bør få spillejobber på de fleste jazzklubber og -festivaler rundt om i Europa framover. Og de som sitter og styrer Den musikalske stamvegen i Vestnorsk jazzsenter, bør få de fire ut på høstprogrammet i år.
Jan Granlie
Knut Kristiansen (piano), Aksel Røed (tenor saxophone), Magne Thormodsæter (double bass), Sigurd Steinkopf (drums)
