Den danske saksofonisten Christian Kyhl var en svært aktiv person i den Københavnske jazzliv og spilte både med yngre og eldre medmusikanter. Et eksempel på det fruktbare samarbeidet med den yngre garde, var bandet som fikk navnet Konkyhlie. Kyhl var rammet av strupekreft allerede da man startet dette samarbeidet, og ettersom hans sykdom bare ble verre og verre, så fikk han et kraftig behov for å spille inn ting med bandet.
Etter å ha spilt sammen et års tid, og de var i gang med innspillingen, fikk Kyhl beskjed om at han måtte opereres, en operasjon han gjorde hva han kunne for å utsette, siden resultatet av en slik operasjon ville medføre at han måtte puste gjennom en klaff i halsen, og som etter all sannsynlighet ville avslutte hans karriere som saksofonist.
Men operasjonen var uunngåelig, og kort tid etter operasjonen ringte han de andre musikerne og fortalte at han fremdeles kunne spille.
Ved siden av denne innspillingen, foreligger også en plate med hans band Avantis, som har eksistert siden 70-tallet, hvor han spilte sammen med bassisten Peter Friis Nielsen og trommeslageren Claus Bøje.
Etter operasjonen bar det i studio, og på halvdelen av platen, som ble Kyhls siste, spilte han, selv om han måtte puste gjennom et rør i halsen.
Kyhl døde den 28. februar i år, og han ble hyllet med en konsert i Koncertkirken på Nørrebro den 28. september i år.
Så for de involverte, inkludert Kyhl selv, må dette ha vært en helt spesiell musikalsk opplevelse.
For oss som ikke kjente Kyhl, og som opplever han for første gang på denne innspillingen, er det fascinerende å høre han spille.
Sammen med han møter vi gitaristen Taus Bregnhøj-Olesen, tubaisten Kristian Tangvik, bassisten Asger Thomsen og trommeslageren Jeppe Høj Justesen. Vi får 12 spor, hvor det første man legger merke til er Kyhl skarpe tone, særlig i altsaksofonen, som minner ikke si lite om en annen favoritt og særegen saksofonist, Jesper Zeuthen.
Mesteparten av låtene er innspilt på Rytmisk konservatorium i København, mens resten er gjort i The Village Studio.
Musikken er i stor grad fritt improvisert, og alle musikerne markerer seg med fint spill. Spesielt synes jeg tubaist Tangvik leverer mye fint spill, sammen med gitarist Bregnhøj-Olesen og, selvsagt, Kyhl selv.. Men gjennomgående er dette Kyhls plate. Hans sterke tone i saksofonen er det bærende elementet i disse 12 låtene, og det lyser nærmest respekt ut av platerillene ettersom platene går.
Når man lager en plate med fri musikk, er det umulig at alt blir like spennende, man må nesten forvente ett og annet hvileskjær. Men her synes jeg vi slipper de altfor lange, uinteressante strekkene. Hele veien er dette variert og spennende, med musikk fra fem musikere som visste at dette var siste gang de fem kunne møtes i studio for å utveksle frittgående musikk.
Musikken er tidvis vakker, tidvis amper og hele veien spennende. Og de fire «ungdommene» som bidrar, gjør dette til en minneverdig plate over en viktig person i det frie, danske jazzmiljøet.
Jan Granlie
Christian Kyhl (s), Taus Bregnhøj-Olesen (g), Kristian Tangvik (tuba, tapemaschine), Asger Thomsen (b), Jeppe Høi Justesen (dr)
