Young Swedish drummer Konrad Agnas, the oldest of the four Agnas brothers and he is only 32 years old, describes his debut album as a composer and bandleader, Rite of Passage, as collage-like compositions of hip-hop fantasias, spiritual jazz a lá Alice Coltrane with framework inspired by the minimalism of Terry Riley and Moondog. Agnas is known for his playing in the Orakel trio, his collaborations with Christer Bothén, Alberto Pinton and Johan Lindström, as well as for performing with Nadah El Shazly, Rebecka Törnqvist and Pat Metheny.
Agans is accompanied by close comrades – reeds player Per Texas Johansson, double bass player Torbjörn Zetterberg, both from the Orakel trio, and pianist-organist Johan Graden, all recorded with Agnas before. Rite of Passage was recorded on reel-to-reel Ampex 456 tape at Atlantis studios in Stockholm in October 2021 and is released with a limited edition of 200 colored vinyl, as well as disc and digital editions.
Agnas brings to Rite of Passage his distinct and highly personal drumming style – precise, with addictive grooves and untimely. He knows how to tell evocative and sensual stories, is well-versed in the legacy of free and spiritual jazz (two brief, untitled pieces relate to the seventies, and «Don Rhythmicon» employs a Don Cherry-like angular melody with a hip-hop sensibility), and composes exotic and hypnotic meditations («Siwa», «Bismillah» and the title piece). He enjoys the company of the always resourceful Johansson, Graden and Zetterberg who translate his inclusive musical vision into a life-affirming and arresting album. Agans passes this beautiful Rite of Passage with flying colors.
Eyal Hareuveni
……….
Nå er det ikke mange dagene siden vi anmeldte Kasper Agnas sin sologitarplate Grain Live her på salt peanuts*. Og den platen kom fra en av de mange brødrene Agnas, hvor fire er profesjonelle musikere – Konrad, Mauritz og Max, pluss trommeslageren Konrad, som nok den mest brukte, svenske trommeslageren nå om dagen ved siden av kollegaen Jon Fält. Han har i løpet av de siste ti årene vært på plass på trommestolen i band som Orakel, Agnas Bros., Hederosgruppen, Bakgrundsmusik, Johan Lindström Septett, Krypto Grotesk og Moon Juice. Han har reist og spilt over store deler av verden sammen med artister som Nadah El Shazly, Rebecka Törnqvist, Sara Parkman, Pat Metheny og den gamle rockehelt Pugh Rogefeldt. Og dette er, overraskende nok, hans første innspilling i eget navn. Og den kommer på CD, pluss LP i kun 200 eksemplarer i farget vinyl (som jeg i alle fall kjenner en som kommer til å skaffe seg).
Og med seg i dette prosjektet, som ble innspilt i Atlantis Studio den 25. og 26. oktober 2021, har han fått med et riktig svensk stjernelag med seg selv på trommer og OP1 synth, Torbjörn Zetterberg på bass, Johan Graden på piano og hammond B3 og Per Texas Johansson på saksofoner, bassklarinett og fløyter.
Vi får ti låter, alle komponert av Agnas, og de starter med «Intro», som starter relativt heftig med piano og trommer, som kjemper en hard kamp over Zetterbergs bass. Derfra glir vi over i «Månen och Vargen», og vi tenker at dette blir noe helt annet enn vi hadde tenkt oss. For musikken er mye «tettere» enn vi hadde trodd, og må nesten sjekke informasjonen i coveret for å se om Petter Eldh har hatt en finger med i produksjonen. Men det har han ikke, men ut fra det lydbildet vi får, sitter fingeravtrykkene til Eldh over hele produksjonen. Andresporet er relativt komplekst med et tett og fett komp, med Zetterberg langt framme, og med synth og fløyte langt framme over Gradens piano.
Tredjesporet, «Don Rhytmicon» fortsetter med tett på pågående trommespill under synth, piano og bass, og Gardens pianospill her er strålende. Det samme er Zetterbergs erketypiske bass-spill, som er tungt og deilig. Komposisjonen er relativt kompleks, og jeg føler at dette er musikk man aller helst skal høre live, i et luftig lokale, for det som kommer ut av høgtalerne blir nesten for mye av det gode for denne skribenten, og litt klaustrofobisk. Det løser seg litt opp i Johanssons saksofonsolo, men på grunn av mye ekko i saksofonen og et pågående tromme- og bass-spill får vi nesten pusteproblemer. Men selv med pusteproblemer innser vi at Agnas har laget fine låter som krever mye av musikerne. Men denne gjengen løser det på «strak arm».
Og slik fortsetter det med «Untitled 1972», som blir et kort mellomspill, før vi får den fine «Siwa», som er mye mer åpen, men hvor Agnas gjør så godt han kan med å fylle alle de små pustehullene med heftig trommespill, men hvor Johanssons coole saksofonspill gjør låten luftig og fin, før vi får «Half Year Song», en slags ballade med fløyter og synth over bass og trommer, før Johansson igjen er på plass med nydelig tenorsaksofonspill sammen med Gradens piano.
Deretter følger «Bismillah», hvor også Vilhelm Bromander medvirker på tanpura, som tar oss direkte til varmen i India eller innover der, og det er nesten som man kan høre storbylarmen og folkemylderet i kaoset, og jeg rammes igjen av pusteproblemer. Det blir rett og slett litt for mye for en gammel kropp. «Arthur and Jeremiah» tar det ned med Johanssons bassklarinett, som alltid er en fryd å lytte til. Her spiller også bassen en viktig rolle i framdriften, og sammen med bassklarinetten styrer de låten inn i et heftigere og heftigere landskap. Men Zetterberg og Johansson holder kontrollen, og lar ikke Agnas ta over styringen, og låten utvikler seg til å bli et kjærkomment pustehull hvor vi kan senke skuldrene og bare nyte. Platas beste spor etter min mening, hvor kommunikasjonen musikerne imellom nærmest er sømløs og fin.
Så får vi «Untitled 1971», som også blir et kort mellomspill, som jeg ikke klarer å få helt tak i, før de avslutter med tittelsporet, «Rites of Passage», som starter med Zetterbergs drivende bass, som om Charles Mingus fremdeles skulle vært med oss. Agnas koker i bakgrunnen før de andre kommer smygende inn. Barytonsaksofonen til Johansson brumler i bakgrunnen under orgel, bass og trommer, og vi venter bare på at de skal «løse» opp og vende det hele trill rundt. Men det skjer ikke. Den grooven de startet med forfølges med noen få endringer hvor orgelet kommer lenger fram i lydbildet. Og hele veien koker det fra trommesettet til Agnas.
Det er ingen tvil om at Konrad Agnas er et helt spesielt talent innenfor den nordiske trommekunsten. Han har et driv i spillet sitt som imponerer, og hele veien høres det så fryktelig enkelt og ubesværet ut. Han skriver spennende komposisjoner, men ofte synes jeg arrangementene blir litt for tette og «voldsomme» til at jeg klarer å absorbere alt. Det er selvsagt mitt problem. Men med et av Nordens fineste «hold» i studio, hadde jeg kanskje håpet at noen skulle ha fortalt den relativt unge trommeslageren at han ikke trenger å «fyre opp hele batteriet» hver gang. Men at det hadde vært en idé å ta det litt rolig innimellom, slik at platen også kan absorberes av gammelt folk.
Og når man nesten må ta seg en dusj etter å ha hørt gjennom platen ett par ganger, fordi man nesten ikke har fått puste under flere av låtene, tyder det på at det har vært jobbet knallhardt i studio. Så «tårtan» Agnas nyter i innercoveret er vel fortjent, så får vi andre montere opp surstoffanlegget eller sette huset på full gjennomtrekk for å få igjen pusten.
Jan Granlie
Konrad Agnas (dr, OP1 synth), Torbjörn Zetterberg (b), Johan Graden (p, hammond B3), Vilhelm Bromander (tanpura)
