Den danske trioen Køs, er et av de yngre og fremadstormende og friere jazzensemblene i Danmark. De har base i Århus, og består av tre musikalsk «søsken» som forener deres kjærlighet til både det storslåtte og det skrøpelige i letingen etter nye lydlandskap. De tre har på hver sitt ståsted og i Køs, fått stor oppmerksomhet i Danmark, både for sitt særegne spill og for utmerkede spillejobber i forskjellige prosjekter de senere årene. De baserer sin kunst på den frie improvisasjonen er kjernen i det de arbeider med. I et elektroakustisk univers blandes og manipuleres saksofonlyden med trommene ved hjelp av elektronikken, som får instrumentene til nesten å smelte sammen, gå sine egne veier, eller danne helt nye musikalske landskap.
Trioen har spilt sammen siden 2014, og musikerne er kjent fra band som Cactus, Josiah Konder, Slår Skår og Merdh Laleh. Og som trio har de samarbeidet med blant andre saksofonistene Lars Greve og Lotte Anker.
Alle tekstene på platen har utgangspunkt i diktet «En fri fugl», som lyder som følger: Jordens grønne tæppe / det bølgende hav, / en fri fugl / svævende, svævende / i forduftende tåge / som en reflektion / opstigende / igennem stråler af lys, / fjer af frihed
Det starter med «The Earth’s Green Carpet», hvor Dybroes saksofon svever over vannene dubbet med seg selv, flere ganger etter hvert, mens Kragelunds elektronikk og Saarups trommer legger et bakteppe som lar henne utfolde seg relativt fritt. Dette er en drømmende låt som får tankene til å fly, og som både er originalt og vakkert, og som gir oss en fin inngang på platen.
I andresporet, «The Rushing Sea», kommer elektronikken bedre fram i åpningen, og gir et bilde på nettopp det tittelen forteller. Dybroes saksofon, som er bearbeidet, kommer inn sammen med litt tunge trommer, og vi får en deilig låt om å oppholde seg ved havet, se utover bølgene og se at vinden tar tak og bringer naturen tett på oss. Med sitt særegne lydbilde, gir de oss original musikk vi ikke hører altfor ofte.
Tredjesporet, «An Uncought Bird» fortsetter i nogenlunde samme spor, men er mer ettertenksom enn den forrige. Men er gjennomgående preget av Dybbroes altsaksofon, som svever over vannene på en deilig måte, mens «Hovering, Hovering», trekker det frie lenger ut, mest på grunn av elektronikken, som sammen med Dybbroes bassklarinett er med på å lage et spennende lydbilde hvor de tre jobber tett på hverandre og gir oss en følelse av natur, noe som er gjennomgående på denne innspillingen. Noe av saksofonspillet her minner ikke så rent lite om Jan Garbarek og hans spill på platen «Dis», som kom i 1976, hvor han spilte med Ralph Towner og Den norske Messingsekstett, eller platen «Aftenland» som kom i 1980, hvor han spiller med organisten Kjell Johnsen.
«In Lifting Fog» fortsetter litt i samme landskap. Dybbroes saksofonspill høres nesten ut som den er innspilt i en kirke, og det er kanskje derfor Garbarek dukker opp i bakhodet. Det er også noe med fraseringen hennes som kan ligne, det er åpent, romslig og vakkert, mens de to andre ligger bak med nesten orgellyd i elektronikken, mens trommene «leker» og er med på å fargelegge det Dybbroe spiller.
«As a Reflection» starter adskillig dystrere. Med mye reverb på trommer og elektronikk, som skaper et fint grunnlag for Dybbroes altsaksofon, som igjen svever over det hele og fjerner mye av det dystre. Man blir rett og slett oppløftet av hennes forsiktige spill i denne låta.
I «Ascending» befinner vi oss også i et litt dystert lydlandskap. Dette er en kort «kommentar» som varer et knapt minutt, men som gir mye i løpet av den korte tiden, mens «Through Rays of Light» føles mer «planlagt». Her ko0mmuniserer elektronikken godt med altsaksofonen, og gir oss en nydelig, og igjen litt Garbareksk følelse. Låten er ettertenksom og nesten litt sakral, særlig på grunn av Dybbroes saksofon.
Så avrunder de med «Freedom Feathers», en litt «løsere» improvisasjon, hvor Dybbroe må kjempe litt om oppmerksomheten. Men hun finner sin plass i det hele, og leverer en ytterst fin låt, hvor hun kommuniserer fint med elektronikk og trommer. En fin og spenstig avslutning på en original og spennende plate.
Platen er å få på LP og digitalt. Og den versjonen vi har lyttet på de siste dagene, ble oversendt digitalt. Men i helt ok oppløsning, selv om undertegnede måtte slite litt med å finne ut hvor han kunne lytte til den (man er jo ikke på Spotify, må vite). Og jeg gleder meg til alt oppstyret rundt corona-viruset har lagt seg, og at det igjen blir mulighet til å få høre Maria Dybbroe (gjerne sammen med sine venner i Køs) på Klub Primi i København igjen. For dette var en nydelig plate å hygge seg med mens man blir oppfordret til å holde seg hjemme..
Jan Granlie
Maria Dybbroe (as), Valdemar Kragelund (elec), Kristian Saarup (dr)
