Kristin Asbjørnsen er en av de mest originale og kritikerroste stemmer i norsk musikk gjennom mange år. Hennes kunstneriske uttrykk har høstet stor respons, gjennom en rekke albumutgivelser og mangeårig internasjonal konsertvirksomhet. De nye, norske sangene har allerede høstet mange lovord, og deler av materialet ble først fremført under Asbjørnsens bestillingsverk for Cosmopolite Scene i Oslo i 2022.
«En stor bunke notatbøker fra flere års liv ble utgangspunktet for sangtekstene», forteller hun. «Tittelen Hjemveier kom til meg tidlig i arbeidet. Det var noe legende i det, som gav retning og forbindelseslinjer. Sangene trengte tid og ulike jordsmonn for å vokse frem», beskriver hun. I følge plateselskapet krester låtene rundt temaer som løsrivelse og tilhørighet. De bærer i seg en etterklang, av undring og anerkjennelse av livets erfaringer. Den nære tonen i sangene åpner for det allmennmenneskelige, om å være hjem for hverandre.
På platen samarbeider hun med gitaristen og bassisten Olav Torget, gitaristen (og bassisten) Eivind Aarset (som også tar seg av elektronikken), Anders Engen på perkusjon, keyboards, dobro og vokal, Suntou Susso på kora og vokal og Monica Ifejilika på vokal.
Det som har særpreget Asbjørnsen gjennom alle årene, har vært hennes særegne stemme og hennes nære tilnærming til gospel og vest-afrikansk musikk. Hennes første album Wayfaring Stranger – A Spiritual Journey (2006) ble en av mine favoritter, før vi fikk den fine The Night Shines Like The day (2009) og I’ll meet you in The Morning (2013), før hun ga oss sitt forrige album Traces Of You (2018), før hun nå debuterer med norske tekster.
Og selv om jeg synes stemmen ikke er like «rå» denne gangen som ved tidligere møter, så synger hun vakkert og originallt. Det er kun i de sekvensene hvor hun må «trøkke til» ekstra at hennes særpregede og «rå» stemme dukker opp. Og allerede fra den fine åpningen med «Øyeblikket» til hun avrunder med «Jeg kjente deg igjen», er dette vellykket og, relativt original musikk, som spenner fra det det visepregede via mer poprelatert «voksenmusikk» til det vest-afrikanske landskapet. Noen av låtene ligger relativt tett på det Kari Bremnes har gjort, spesielt i melodiføringene og komposisjonene, men det blir allikevel annerledes på grunn av medmusikantenes utmerkede innsats, og hennes store variasjon i stemmebruken.
Og Asbjørnsen lager fine melodier og tekster, og med det utmerkede bandet, som vet akkurat hvor de skal «trykke» for å gjøre musikken interessant, pluss gjestene, som leverer fint og velsmakende «krydder» til musikken, så hun kan levere en veldig behagelig plate med tekster som overgår veldig mye av det vi etter hvert har blitt vant til å høre hos altfor mange, norske vokalister.
Kristin Asbjørnsen kan bare fortsette å synge på norsk, så lenge tekstene er såpass bra som her, og så håper jeg hun kan fortsette å samarbeide med disse musikerne, for de har forstått hva den gode vokalisten vil med musikken.
Jan Granlie
Kristin Asbjørnsen (vocals), Olav Torget (guitars, bass), Eivind Aarset (guitar, bass, electronics), Anders Engen (percussion, keyboards, dobro, vocals), Suntou Susso (kora, vocals), Monica Ifejilika (vocals)
