Vokalisten og komponisten Kristina Holgersen, er en typisk singer/songwriter fra Danmark. Hun blir omtalt som en intellektuell artist, som er opptatt av det litterære og det å drive med storytelling. Det bekrefter hennes nye plate, som er hennes fjerde soloalbum.
På sitt forrige album, «To slags mørke», satte hun musikk til bearbeidede, litterære tekster av den danske forfatteren Helle Helle. På «Ny start» har hun selv skrevet flesteparten av sangene, men hun har også satt musikk til bearbeidede, litterære tekster av blant andre Josefine Klougart. Det dreier seg om lyriske deler fra romanen «New Forest» – og de to sangene «Et øjebliks længsel» og «Når vi går igennem sne». Man kan lese om prosjektet på internettet, hvor det skrives at «som på sitt forrige album er det med sikker, lyrisk sprogfornemmelse og udtalt musikalitet, at Kristina Holgersen tager livtag med de små, fortættede tableauer og konkrete, autofiktive fortællinger, der f.eks. handler om udlængsel og nysgerrighed, det at flytte fra land til by, det at være vidne til en forbipasserende historie og det at starte på ny og samtidig forlige sig med sin egen fortid». Og det er vel her at en som ikke kjenner det danske folks kulturelle, innesrste følelser kommer til kort.
Helt siden slutten av 90-tallet, da blant andre den danske vokalisten Sebastian gjorde noen av sine beste plater, blant annet med nydelig samarbeid med norske Sidsel Kyrkjebø, ble det på mange måter satt en standard for hvordan man skulle lydsette danske pop-vokalister. Med usedvanlig god lyd, ikke bare på vokalen, men hele orkestret, så man kunne høre alt alle musikerne holdt på med. De senere årene har man gått litt bort fra det idealet, og på mange av de nyere, danske plater av dette slaget, er lydbildet så tett og eksperimenterende at det nesten er umulig å få med seg vokalen. Og på Holgersens plate, hvor tekstene er det viktigste, burde noen vært innkalt til studioet for å gjenetablere det danske lydbildet.
Jo da, Holgersen skriver helt ok tekster, men at de skal være så banebrytende som enkelte vil ha det til, er jeg ikke enig i. Tekstene blir litt hverdagslige, fra en kvinne som er gjennom omveltninger i livet, og som skriver om skifter og forandring, noe vi alle opplever når vi flytter fra et sted til et annet. Og det blir litt «ungpikedagbok» når hun i «I nat» skriver: «Du forsvinder du af døren / uden vinterjakke på / du forsvinder ud af kampen / og den holdsport vi stiller op i / men det eneste jeg kan tænke på / er om du er sammen med hende / i nat».
Og når melodiene ikke er oppsiktsvekkende på noen som helst måte, men relativt enkle, og bandet ikke gjør mer enn å være tilstede for å backe opp Holgersens ideer, uten å levere noe annet enn «en vanlig dag på jobben», blir det hele litt for kjedelig.
Jan Granlie
Kristina Holgersen (v), Mikkel Reumert Damsgaard (key, p, kor), Søren Bigum (g), Emil De Waal (dr), Nis Tyrrestrup (b), Tue Lautrup (c), Niels Skousen (v)
