Pianisten Laia Genc kommer opprinnelig fra Berlin, men har valgt å bosette seg i Köln, siden den byen, etter hennes mening, er mye bedre for musikere å bo i. Det er flere spillejobber, og man må ikke selv betale for å få spille, som man ofte må i Berlin.
Hun har de senere årene gjort flere plater som vi i salt-peanuts-redaksjonen har satt stor pris på, og hun gjorde suksess under Vossa Jazz i Norge for noen år siden med sin trio. Hun har åtte plater ute i eget navn, blant annet samarbeid med vokalisten Sheila Jordan og bassisten Kristin Korb (som nå holder til i København), Stephan Mattner og Sabine Kühlich, pluss at hun har flere innspillinger bak seg med sin Liaison Tonique-trio. Her spiller hun sammen med bassisten Markus Braun og (på denne platen) trommeslageren Jens Düppe, og de fleste av komposisjonene på «Birds»-platen er gjort av Genc.
Jeg må innrømme at jeg har brukt svært lang tid på å komme skikkelig inn i denne platen. Mest fordi dette er pianotrio-jazz, som så mange andre også holder på med, og det å få noe nytt og originalt ut av et piano, en bass og et trommesett er ikke så enkelt. Alt er på mange måter allerede gjort.
Men jeg føler at jeg, etter å ha hørt platen et uttall ganger, begynner å forstå litt av hva det er som fascinerer så mye med Gencs musikk. Hennes pianospill er på mange måter originalt, men samtidig med røtter tilbake til 60-tallet og pianister som Paul Bley og Bill Evans, som nesten alle har referanser til, men allikevel synes jeg hun har noe originalt og «stort» over seg, som jeg kan like.
Bassisten Markus Braun synes jeg er mer tilstede på denne innspillingen enn tidligere, og hans bass-spill er distinkt og fint, og passer perfekt sammen med Genc. Og med nykommeren Jens Düppe bak trommene, har trioen også fått et løft. Han er mer «på» enn forgjengeren, og det virker som om alle tre er helt framme på tuppa, med verdens største ører, hele veien.
Det som er helt nytt på denne platen, er at Laia Genc også synger. Og det tok tid før jeg helt fikk hennes stemme inn i hjernebarken. Og jeg er ikke helt sikker på om det er dette hun skal holde på med. Jo da, hun synger helt ok., men jeg synes det bryter litt for mye med helheten, og i de to låtene hvor hun fremfører tekst, blir konsentrasjonen på mange måter brutt.
Men bortsett fra det, så er det en fin plate vi har fått på gullfat fra Laia Genc. Hennes komposisjoner er fine, lyriske og spennende, og med denne trioen har hun funnet samarbeidspartnere, som hun bør holde på, lenge.
Jan Granlie
Laia Genc (v, p), Markus Braun (b), Jens Düppe (dr)
