Den tyske pianisten Laia Genc har lenge vært en favoritt her på salt-peanuts.eu. Selv om vi var litt skeptiske til hennes forrige innspilling, «Birds», så har hun tidligere bevist at dette er en musiker vi skal ta med i beregningen.
På sin nye plate «Change Follows Vision» samarbeider hun med altsaksofonisten Roger Hanschel, en mye benyttet musiker i Tyskland, og en musiker som passer godt sammen med Genc fine pianospill. Han har en litt egen tone i saksofonen som jeg ikke er like sikker på om jeg liker hele veien, men i hovedsak synes jeg han fungerer godt. Jeg fornemmer at han er klassisk skolert, og at det er den klassiske tonen som gjør at jeg har litt problemer, men jeg overlever. Han har en god teknikk og gode ideer, og etter å ha vent meg til den spesielle tonen i altsaksofonen, fungerer det godt.
Platen er innspilt på den lille og fine klubben Loft i Köln, byen hvor i alle fall Genc holder til, den 5. og 7. oktober 2017. Vi får 10 komposisjoner, med ansvaret relativt jevnt fordelt mellom Genc og Hanschel. Og selv om jeg synes de komponerer relativt forskjellig, Henschel mer «på hugget» der Genc er mer svevende, som gir nettopp den variasjonen som gjør at jeg godt kan like det jeg hører.
Laia Genc er en pianist med tyngde i venstrehånda som gjør at hennes spill blir tungt og fint, samtidig som det er lyrisk og deilig å lytte til, og med det relativt tunge anslaget skiller hun seg positivt ut i mengden av unge pianister i dag, som altfor ofte har den «skandinaviske» tonen (les e.s.t., Tord Gustavsen, Bugge Wesseltoft etc.) som forbilder. Og Hanschels «klassiske» tone i altsaksofonen er det heller ikke så mange på jazzscenen i Europa som heller til, så derfor skiller dette samarbeidet og dette albumet seg godt ut fra resten av de mange platene som hoper seg opp på pulten min.
Favoritt? Kanskje Laia Genc fine «Lifeaholic».
Jan Granlie
Laia Genc (p), Roger Hanschel (as)
