Den kanadiske vokalisten Laila Biali, er et helt nytt bekjentskap for undertegnede. Men dette er den femte innspillingen hun har gjort i eget navn, og vel den første som får solid, internasjonal backing etter at hun signerte md det tyske plateselskapet ACT. I Canada er hun et relativt stort navn, og hennes innspilling «Live in Concert», hennes tredje utgivelse, fikk strålende anmeldelser blant annet i Down Beat, og er nå nesten umulig å få fatt i.
På sin nye langspiller møter vi henne sammen med bassisten George Keller, trommeslageren Larnell Lewis og trommeslageren Ben Williams. I tillegg har hun invitert med gjestene Ambrose Akinmusire og Mike «Maz» Maher på trompet, Sam Yahel på orgel, Glen Patscha på orgel og keyboards og medvokalistene Lisa Fisher, Jo Lawry og Carlos Ricketts.
Og allerede fra første tone i «Got To Love» er dette heftig souljazz a la Cannonball Adderley fra perioden hvor han spilte med Jo Zawinul. De fleste låtene er laget av Biali, med unntak av «Yellow», som er en Coldplay-låt og «I Think It’s Going To Rain Today», som Randy Newman står ansvarlig for, hvor hun selv spiller fint og enkelt piano, og megahiten «Let’s Dance» som er gjort av David Bowie.
Biali er en god låtskriver, som riktignok fungerer best i «party»-låtene. Når hun forsøker seg på ballader, blir det ikke like spennende, som for eksempel i tredjesporet «Satellite».
Blant medmusikantene gjør alle en helt ok figur. Men i de låtene hvor trompeterne, og særlig Akinmusire medvirker, løfter det hele seg.
Det er blitt en fin innspilling. Med høy partyfaktor, og de få balladene som er inkludert, fungerer som relativt gode avbrudd til de heftige låtene, og hennes versjon av «I Think It’s Going To Rain Today» er kanskje den fineste «coveren» jeg har hørt av Randy Newmans nydelige ballade.
Noen vil kanskje hevde at denne platen blir litt masete, for lite jazzpreget og litt for mye preget av pop og rock. Men det synes jeg ikke spiller noen rolle. Om Biali selger en million plater på grunn av at pop- og rockpublikumet liker henne, er helt ok for meg. Så får heller «jazzpolitiet» leve med den fine versjonen av Bowies «Let’s Dance», i en helt annen og mye med «ndpå» versjon enn Bowie sin originale versjon til slutt.
Laila Biali er visstnok en av favorittene til Sting, og hans påvirkning kan man kan høre i flere av sporene, enten han har vært aktiv i kulissene, eller kun har vært i Bialis hode under skapingen av denne platen.
Jeg liker albumet, og det mest overraskende er vel kanskje at platen kommer ut på ACT, og ikke et mer poprettet selskap.
Jan Granlie
Laila Biali (v, p, keys), George Keller (b), Larnell Lewis (dr), Ben Williams (dr), Ambrose Akinmusire (tp), Mike «Maz» Maher (tp), Sam Yahel (org), Glen Patscha (org, keys), Lisa Fisher (v), Jo Lawry (v), Carlos Ricketts (v)
