Lana Trio er tre eksperimentelle og fritt improviserende musikere fra Norge, som har holdt det gående noen år, både med egne konserter, samarbeid med andre musikere og med de to platene «Lana Trio» (2013) og «Live in Japan» (2014) på samvittigheten. Nå har de gikk i samarbeid med den svenske vokalisten Sofia Jernberg, og det er fruktene av dette samarbeidet som høres på det albumet som nå surrer og går på anlegget.
Trioen består av pianisten Kjetil Jerve, trombonisten Henrik Munkeby Nørstebø og trommeslageren Andreas Wildhagen, tre musikere, som de senere årene har markert seg sterkt innenfor den norske og europeiske fritt improviserende musikken.
Sofia Jernberg har de senere årene utviklet seg til å bli en av de mest spennende vokalister på det internasjonale jazzkartet. Hun har sunget med en rekke spennende prosjekter, som Paavo, i duo med cellisten Lene Grenager og ikke minst som vokalist i Fire! Orchestra! sammen med Mariam Wallentin. For noen år siden flyttet hun til Oslo, og det var egentlig etter flyttingen at det virkelig «tok av» for henne som eksperimentell vokalist.
Musikken på dette albumet er improvisert fram der og da, i Atlantic Studio, to dager i tidlig mars i 2016. Og det er tydelig at dette er fire musikere som har funnet hverandre i dette samarbeidet. Nørstebøs fantastisk kreative og spennende trombonespill, som utnytter hornet maksimalt, sammen med Jerves pågående og fine pianospill. Han er vel også den som holder dette litt innenfor «rammene», slik at musikken ikke hele veien blir totalt fri og kaotisk. Trommeslager Wildhagen, som har gått en god skole hos Paal Nilssen-Love i hans Large Unit-ensemble, «leker» seg fint i balgrunnen med innspill og kommentarer som løfter de andre musikerne. Og på toppen, Jernbergs til tider vanvittig flotte og helt unike vokal.
Musikken er basert på det fritt improviserende, men jeg føler også at kvartetten trekker inn elementer fra den musikken man eksperimenterte seg fram til i New York på begynnelsen og midten av 60-tallet. Men det er hvordan Jernberg bruker stemmen, og hvordan Nørstebø trakterer trombonen, som virkelig gjør dette til en original og spennende utgivelse.
Nørstebøs trombonespill beveger seg et godt stykke ut av det konvensjonelle trombonespillet man er vant til å høre i jazzen, og mye mer over i det samtidsmusikalske. Det er også hvordan, i alle fall jeg, oppfatter Jernbergs vokal også. Det går utenpå det meste av hva man hører i dag. Noe som gjør dette samarbeidet på til en perle av en plate.
Jerves pianospill hogger til der det skal, og underbygger solistene godt i andre deler, og Wildhagen er utstyrt med store ører, og har en egen evne til å være akkurat der han skal for å kommentere det de andre musikerne begir seg ut på.
Vi får fire «strekk», som dekker et stort musikalsk spekter, men de beveger seg aldri langt inn på tidligere «opptrådte stier», men jobber hele tiden med å utvikle ideene som dukker opp, med ukonvensjonelt og spennende spill.
En spennende, kreativ, nyskapende og fin plate, fra et strålende ensemble som beveger seg inn i nye musikalske landskap vi håper de vil utvikle enda mer. Og vi gleder oss til fortsettelsen.
Jan Granlie
Sofia Jernberg (v), Henrik Munkeby Nørstebø (tb), Kjetil Jerve (p), Andreas Wildhagen (dr, perc)
