Den norske trommeslageren Paal Nilssen-Love, regnes, sammen med den svenske saksofonisten Mats Gustafsson inn under salt peanuts* sitt begrep «bråkebøtte». Og fra vår side er det positivt ment. For vi liker energiske musikere som virkelig slår fra seg.
Derfor ble vi overrasket da vi satte på den første av disse to platene, new map. For her går det nesten 50 sekunder før det skjer annet enn litt «småpusling» bak trommene, før en av bassistene kommer inn, og vi tenker: Nå skjer det! Men så går det meste i denne første låta, som også er tittelsporet, i et relativt rolig farvann, et godt stykke fra der vi er vant til å høre Nilssen-Love.
Derfor er også åpningen på denne seansen, med to plateutgivelser med det samme bandet, i et rolig farvann som krever at man lytter tett til hva som foregår innad i det store bandet, i stedet for å kun forholde seg kun til helheten. For Large Unit er et band og en gjeng musikere, som gjennom mange år, har lært hverandre å kjenne, og hvor den enkelte musiker kan slippe seg løs med alle sine kreative egenskaper, uten å bli irettesatt av kapellmesteren.
Bandet har de samme musikerne på begge innspillingene, begge gjort i Studio Paradiso i Oslo, og begge gjort i dagene 22. til 24. september 2021. Og besetningen i bandet er ved siden av Paal Nilssen-Love på trommer, perkusjon, gonger og cymbaler, Marthe Lea (penny whistle, ts), Klaus Ellerhusen Holm (Bb cl, as, bs), Kristoffer Berre Alberts (as, ts, bs), Richard Köster (tp), Mats Äleklint (tb), Per Åke Holmlander (tuba), Ketil Gutvik (g), Lotte Krüger (harp), Kalle Moberg (acc), Tommy Keränen (elec), Jon Rune Strøm (b), Christian Meaas Svendsen (b), Celio de Carvalho (perc), og Andreas Wildhagen (dr). De fleste har hatt «sete» i bandet siden starten i 2013, men etter hvert har noen forlatt bandet og nye har kommet til. Men allikevel er det en helhet i det disse musikerne gjør, som tyder på full forståelse musikerne i mellom om hva Nilssen-Love, som må regnes som kapellmesteren, vil ha ut av bandet.
Bandet oppsto omtrent på samme tid som den svenske saksofonisten Mats Gustafsson startet sitt mastodont-prosjekt, Fire! Orchestra!, etter at begge hadde vært viktige musikere i trioen The Thing (sammen med bassisten Ingebrigt Håker Flaten). Da de bestemte seg for å gi seg, gikk både Gustafsson og Nilssen-Love til «ytterkantene» og lanserte hvert sitt frittgående, store ensemble. Disse to ensemblene var relativt like i uttrykket i starten, men etter hvert utviklet de seg litt i hver sin retning, før de egentlig nærmer seg hverandre igjen nå.
Vi får tre låter på hver av platene, hvor de fleste starter «helt nede» før ideene setter seg, og vi får en fin utvikling. Og det er bare å fastslå at de 15 musikerne i bandet har en felles forståelse om hva dette skal ende opp med, samtidig som de er utmerkede lyttere, som aldri går i veien for hverandre, og hvor hver og en av musikerne bidrar med utmerkede solier.
Selvsagt er det noen som skiller seg ut. Kalle Mobergs accordion-spill er fremragende i de sekvensene han får muligheten til å slippe til. Äleklint er en strålende trombonist i denne sammenhengen, og de tre saksofonistene briljerer gjennom begge albumene. Og i tredjesporet på den første platen, får Nilssen-Love styre «butikken» med sine gonger, som i den senere tiden har blitt svært viktige for ham.
Førsteplaten er den «følsomme» av de to platene, hvor hver låt bygges opp fra null til hundre i de tre lange sporene (22:24, 21:04 og 06:17), mens det er mer «rett på» fra start på Clusterfuck. Her starter tittelsporet med «hele folket i arbeid», før de Carvalho tar det helt ned på skrapende, lekende og spennende perkusjon (kanskje med litt «småplukk» og assistanse fra Nilssen-Love), før en av altsaksofonene kommer inn og «bryr seg». Og i det de to bassene kommer inn, er det «full rulle». Kaqpellmesteren legger inn ett og annet brekk, før musikerne igjen er solid på plass med heftig og strålende spill. I andresporet, «Bubbles», setter Nilssen-Love og Wildhagen standarden fra start med en trommeintro som bør få de andre musikerne til å gjøre klart for en heftig seanse. Men saksofonistene tar det litt ned, og vil ikke umiddelbart ble med på «kjøret» fra Nilssen-Love og Wildhagen. Det blir en stund med stillingskrig, før de enes i det barytonsaksofonene gjør sitt inntog. Og herfra og ut er dette et svært spennende studium i fri improvisasjon.
Og når de avrunder med «Moodplay» har, i alle fall jeg, fått akkurat passe dose med fritt improvisert musikk for i dag, og kan lene meg tilbake og nyte det siste av de seks låtene vi får servert på sølvfat.
Large Unit er et band som, i likhet med Gustafssons Fire! Orchestra!, har utviklet seg og blitt mer og mer spennende ettersom årene har gått. Nilssen-Love har vært innom en rekke, frittgående prosjekter siden The Things storhetstid. Han har vært opptatt av musikk både fra Etiopia og Brasil. Han har bodd en periode i Portugal, men for det meste har han vært på veien med et utall spennende, musikalske prosjekter. Nå er han bosatt på Nesodden, rett utenfor Oslo, og har, forhåpentligvis, funnet roen, og kan konsentrere seg om sine faste prosjekter som Large Unit og, ikke minst, sitt nyeste band, Circus, som for kort tid siden kom med sin utsøkte debutinnspilling Pairs of Three (anmeldt HER). Men hvem andre enn Paal Nilssen-Love vet hvor den haren hopper i det nye året? Vi vet at han skal spille på Vossa Jazz i begynnelsen av april med sitt enda større band, Large Unit Ethio Braz, med Large Unit (med noen utskiftninger) i bånn sammen med musikere og dansere fra Etiopia. Og gjett om vi gleder oss?
De to nye platene med Large Unit, føyer seg godt inn i rekken av strålende plater fra Nilssen-Love og hans utrolig kreative medmusikanter. Samtidig vil jeg gjerne nevne den helhetlige og fine coverdesignen som, helt siden den første Large Unit-platen, har vært mesterlig laget av Lasse Marhaug. Det setter sitt helt spesielle preg på platene, og han klarer på mesterlig vis å fortelle oss noe om musikken med sin coverdesign.
Jan Granlie
Paal Nilssen-Love (dr, perc, PAISTE gongs, cumbals), Marthe Lea (penny whistle, ts), Klaus Ellerhusen Holm (Bb cl, as, bs), Kristoffer Berre Alberts (as, ts, bs), Richard Köster (tp), Mats Äleklint (tb), Per Åke Holmlander (tuba), Ketil Gutvik (g), Lotte Krüger (harp), Kalle Moberg (acc), Tommy Keränen (elec), Jon Rune Strøm (b), Christian Meaas Svendsen (b), Celio de Carvalho (perc), Andreas Wildhagen (dr)
