Den amerikanske saksofonisten Larry Ochs er født i 1949. Hans medansvarlige i denne «kvartetten», Aram Shelton er adskillig yngre. I tillegg har de i denne kvartetten med seg den svenske trommeslageren Kjell Nordeson, og veteranbassisten Mark Dresser, som deler bassjobben med Scott Walton.
De sier selv om musikken at det er et slags tett møte med komposisjoner som er designet for å inspirere fantastiske bidrag fra hele «teamet», både individuelt og kollektivt. Og musikken tjener sterkt på hvert medlems individuelle kapasiteter og personligheter.
Både Ochs og Sheltons har det til felles at de liker å utforske de forskjellige sidene med jazzen, moderne klassisk, elektroakustisk og andre deler av musikken. Begge har vært viktige stemmer i jazzmiljøet i San Francisco Bay Area. Ochs som en banebrytende Bay Area-improvisator siden 70-tallet, mens Shelton, som har vært bosatt i Europa i lengre tid, blant annet i København, også er kjent for sine forbindelser til Chicagoscenen. I 2017 var han like godt i studio sammen med den norske trommeslageren Ole Mofjell, og gjorde duoplaten «Uncovered», som på en fin måte dokumenterer noe av det han holdt på med under sin tid i København. Platen er anmeldt https://salt-peanuts.eu/record/shelton-mofjell/
Vi får åtte komposisjoner, hvor komponistjobben er likt delt mellom de to bandlederne. Og jeg føler de to komponistene oppholder seg mye i det samme, musikalske landskap gjennom de åtte låtene.
Musikken er moderne, akustisk jazz, slik vi har fått den servert fra mange, relativt frittgående, amerikanske musikere gjennom mange år. Det er gjennomgående tett kommunikasjon, og de relativt enkle temaene behandles med stor kreativitet av de fire. Spillestilen og tonen i hornene til de to saksofonistene er temmelig like, og hele veien litt råe. Eneste forskjellen er hvilke saksofoner de til enhver tid spiller. Og Sheltons altsaksofon kan innimellom forveksles med Ochs tenorsaksofon, mens kompet med Dresser/Walton og Nordeson har et deilig driv. Hør for eksempel på tredjesporet «Switch», hvor Nordeson og Dresser virkelig legger ut «den røde løperen» for saksofonistene, som bare kan kaste seg ut i det, og det swinger nesten hemningsløst.
I det hele tatt, er dette blitt en strålende plate, hvor den litt tunge, tøffe og typiske amerikanske jazzen fra 60-og 70-tallet, er tatt med over i «vår tid» på en fin måte, av fem strålende musikere, som har funnet et deilig felles uttrykk, som tar den friere tradisjonen fra musikerne vi stadig vekk plukker fram ett steg videre framover i tid.
Deilig!
Jan Granlie
Aram Shelton (as), Larry Ochs (ts, ss), Kjell Nordeson (dr), Mark Dresser (b), Scott Walton (b)
