Den svenske saksofonisten Lars Gullin var den første svenske jazzmusikeren som fikk et stort navn i USA. Hans karriere startet som ung trekkspiller med vaudeville-preget musikk i eget band, før han i 1941 ble med i militærband og i et jazzband i Visby, som Benny Goodman-inspirert klarinettist. Utdannelsen ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (fra 1947 til 1951) førte til jobber som pianist i Charles Redlands orkester i 1947 og 1948, før han meldte overgang til barytonsaksofonen i Seymour Österwall-bandet.
Hans første soloutgivelse var «Yellow Duck» i 1950 med Gunnar Almstedt på bass og Zoot Sims påtenorsaksofon. Med Rolf Ericsson etablerte han i 1950 sin egen kvintett med Mats Olsson på piano, Bengt Wittström på bass og Nils-Bertil Dahlander på trommer. Gullin var også med i Nalenbandet, som bl.a. gjorde flere innspillinger med Chet Baker. Hans mest kjente komposisjon er «Danny’s dream» fra 1954 (som du finner på CD3 i denne boksen), og viser hans skandinaviske cooljazz-tilnærming som ga ham internasjonalt ry. For denne fikk han Gyllene Skivan i 1954, som han også fikk i 1964 for «a Portrait of my Pals».
Den musikken som er samlet på «Complete 1951-1955 Studio Recordings Master Takes», innbefatter hans innspillinger i perioden 1951 til 1955 (årene fra 1956-1960 er behørig dokumentert i boksen «Complete 1956-1960 Studio Recordings» som kom i 2014, og som er anmeldt tidligere på salt-peanuts.eu, (https://salt-peanuts.eu/record/lars-gullin/)
Det hele starter med et opptak av Gullins «That’s It» fra 21. februar 1951, hvor han spiller sammen med pianisten Bengt Hallberg, bassisten Gunnar Almstedst og trommeslageren Jack Norén. Med dette laget får vi også Gullins «Gull in a Gulch», Noréns «All Yours» og Parish og DeRose’ «Deep Purple».
Deretter får vi fire låter med større ensemble, med bl.a. Rolf Ericsson på trompet og Åke Persson på trombone.
Og slik fortsetter det. Vi får flere av hans kvartetter, oktetter, sekstetter, kvintetter og septetter, pluss noen fine opptak med Lars Gullin and His American All Stars som består av Conte Candoli (trompet), Frank Rosolino (trombone), Lee Kontiz (altsaksofon), Zoot Sims (tenorsaksofon), Don Bagley (bass), Stan Levey (trommer) og Gullin selv på barytonsaksofon. I tillegg får vi også noen låter fra hans samarbeid med The Moretone Singers i 1954.
Over de fire CDene og de 79 sporene får man et godt innblikk i unge Gullins karriere disse årene, og viser en eminent musiker som blomstrer sammen med datidens elite i den svenske jazzen. Og når man hører kvaliteten på disse musikerne, så er det forståelig at en og annen norsk musiker valgte å emigrere til nabolandet for å skaffe seg erfaring og få spille med de virkelige racerne innenfor den skandinaviske jazzen på den tiden.
Hele veien viser dette en strålende barytonsaksofonist og komponist, som dessverre døde altfor tidlig (17. mai 1976).
Og selv om han var mest kjent for sin tilnærming til den svenske folkemusikken, bl.a. den flotte låta «Fedja», er det ikke i hovedsak den svenske folkemusikken vi får høre på disse platene. Har er det for det meste det amerikanske han konsentrerer seg om, sammen med sine egne låter som er sterkt amerikainspirerte, og da særlig fra vestkystjazzen, som på mange måter var der cooljazzen hadde sitt ståsted.
Men det er blitt en fantastisk boks med fire CDer, og sammen med boksen som fyller hans musikk fra 1955-1960, så er hans første år dekket relativt godt. Så er det bare å vente på at Fresh Sound, eller noen andre, får tillatelse til å utgi resten av den svenske musikerens mesterverk.
Jan Granlie
Lars Gullin (bs, p), Rolf Ericsson (tp), Weine Renliden (tp), Conte Candoli (tp), Loppe Sundevall (btp), Carl-Erik Lindgren (ts), Rolf Blomquist (ts), Zoot Sims (ts), Carl-Henrik Norin (ts), Bjarne Nerem (ts), Rolf Billberg (ts), Leppe Sundevall (euf), Åke Persson (tb), Frank Rosolino (tb), Curt Järnberg (tb), Richard Johansson (tb)Lee Konitz (as), Jonas Bergström (as), Arne Domnerus (as), Putte Wickman (cl), Åke Björkmann (frh), Mats Olsson (p), Bengt Hallberg (p), Gunnar Svensson (p), Ingemar Westberg (p), Rune Öfermann (p), Putte Lindholm (p), Rolf Berg (g), Gunnar Alstedt (b), Bengt Wittström (b), Yngve Åkerberg (b), Simon Brehm (b), Georg Riedel (b), Don Bagley (b), Bosse Stoor (dr), Jack Norén (dr), Nils-Bertil Dahlander (dr), Anders Burman (dr), Stan Levey (dr), Alan Dawson (dr), Robert Edman (dr), William Schiopffe (dr), Metronome Singers
