Den svenske barytonsaksofonisten Lars Gullin var en mester nesten uten sidestykke mens han var aktiv musiker. Som de fleste vet, så brant han sitt lys i alle ender, og fikk ikke altfor mange år som aktiv musiker. Men de årene han fikk utnyttet han til fulle, med en rekke strålende innspillinger og konserter.
Den nyutkomne platen «The Liquid Moves from Lars Gullin» inneholder tidligere uutgitte opptak fra perioden 1959 til 1963, og vi får opptak fra Stockholm, Lugano, Italia, Montmartre. København og noen uidentifiserte konserter i Stockholm og København.
Han spiller med «lokale» musikere alle steder, noe som fører til at6 vi får høre høre han med blant annet Rune Gustavsson og Egil «Bop» Johansen i Stockholm, Flavio Ambrosetti, George Gruntz, Barnet Wilen og Pierre Favre i Lugano og Sahib Shihab, Dexter Gordon og Alex Riel i København.
Lyden er gjennomgående svært bra, og spesielt opptakene fra Montmartre med Sahib Shihab og Dexter Gordon i storform er vel verdt inngangspengene.
Og som alltid er Gullins barytonspill strålende. Han var en av Europas ledende utøvere på sitt instrument, som bør sjekkes ut, enten på denne platen eller på de to boksene som er kommet ut med han, «Complete 1951-1955 Studio Recordings Master Takes» (FRESH SOUND FSR-CD 884) eller «Portrait Of The Legendary Baritone Saxophonist» (FRESH SOUND FSR-CD 841), begge anmeldt tidligere på salt-peanuts.eu, selvfølgelig.
På «The Liquid Moves Of Lars Gullin» får vi servert ni låter, hvorav noe er komponert av Gullin, mens annet er gjort av Flavio Ambrosetti, Cole Porter, Lennie Tristano, George Gerswin, June Style/Sammy Cahn og Duke Ellington. Og spesielt Gerswins «Fascinating Rhythm» med blant annet Gösta Nilsson (tp), Olle Holmkvist (tb/tuba), Rolf Bäckman (as), Rune Gustavsson (g) og «Boppern» på trommer fascinerer. Det gjør også opptakene fra Montmartre hvor Shihab og Gordon leverer varene med stor overbevisning, og opptaket fra Lugano med Ambrosetti, Gruntz og Favre er ikke annet enn strålende.
For mer spesielt interesserte blir nok opptakene med vokalisten Else Oxbøl, som er morsomme, men kanskje ikke av høyeste kvalitet rent musikalsk, selv om Gullin spiller strålende.
I det hele tatt er «The Liquis Moves Of Lars Gullin» blitt et must for samlere av den fantastiske svenske barytonsaksofonisten, hvor han hele veien beviser hvilken kapasitet han var. Han han spilt kortene sine litt bedre, så kunne han gått inn i historien som en av legendene innenfor barytonsaksfaget, noe denne platen, og de to forannevnte boksene er ypperlige beviser på.
Jan Granlie
Lars Gullin (bs), Gösta Nilsson (tp), Raymond Court (tp), Harry Bäcklund (ts), Flavio Ambrosetti (as), Rolf Bilberg (as), Harald Goldberg (p), Nils Lindberg (p), Rune Gustafsson (g), Georg Riedel (b), Eric Peter (b), Benny Nielsen (b), Björn Alke (b), Erik Moseholm (b), Egil «Bop» Johansen (dr), Pierre Favre (dr), Alex Riel (dr), Jan Carlsson (dr), Preben Oxböl (dr), Else Oxböl (v)
