Den svenske pianisten Lars Jansson har opp gjennom årene utgitt en rekke plateinnspillinger, og aller best liker jeg det når han opererer i trioformatet med, i hovedsak, egne komposisjoner. Han er kanskje den skandinaviske musikeren som best har forvaltet arven etter Jan Johansson, samtidig som han har skapt sin helt egne, nordiske sound, som ikke er like lyrisk, og hvor man må ty til alle klisjeene om fjell og fjord og dype skoger for å karrakterisere musikken, som hos en del andre skandinaviske pianister, men at det kan virke som om han, mye mer, har den amerikanske tradisjonen som rettesnor. Og når han har gått i kompaniskap med den danske bassisten Thomas Fonnesbæk, så får vi to av de beste tradisjonsbærerne innenfor den skandinaviske jazzen sammen. I tillegg har de med Janssons sønn, Paul Svanberg på trommer, som fungerer perfekt sammen med de to.
Jo, musikken er lyrisk, men lyrisk på en «annen måte» enn hos mange av de andre, skandinaviske pianistkollegene og går man musikken nærmere etter i sømmene, finner man så uendelig mye mer i Janssons komposisjoner. Her er det en dyp og sterk arv etter mange av de amerikanske pianistene fra 50- og 60-tallet.
Han er utvilsomt en musiker som har bluesen som et viktig element i musikken. Som i tredjesporet, «Waltz For Bill», hvor det ikke er vanskelig å tenke seg hvem han hyller. Her, og på de fleste andre sporene, fungerer trioen som en helhet. De lytter tett til hverandre, og selvsagt blir det Jansson man lytter mest til, siden det er han som fører «ordet». Men hverken Fonnesbæk eller Svanberg blir noe regulært komp som bare følger «kapellmesteren». Fonnesbæks bass-spill er tidvis frapperende, og at man sammenligner han med salige Niels-Henning Ørsted Pedersen er ikke unaturlig. For det er ingen tvil om at Fonnesbæk nærmest er NHØP i gjenoppstått utgave. Han er en fantastisk tekniker og en stor lytter som følger sine medspillere til døra med strålende spill, nesten uansett hvilken sammenheng man plasserer han. Og sammen med Lars Jansson fungerer han perfekt, både i ensemblespill og i solier. Og bak det hele regjerer Svanberg med stor overbevisning. Han har fulgt sin far gjennom mange år, og har en lang periode vært fast medlem i trioen og kjenner farens musikalske tanker hele veien.
Det som kanskje overrasker meg mest, hver gang jeg hører Jansson og hans trio, er hvor god komponist han er. Han øser av sitt overflødighetshorn av glimrende komposisjoner, som så godt som alle kunne gått rett inn i standardutvalget. Og det blir aldri kopier av hva andre har gjort før ham. Hør for eksempel på åpningssporet «Just This», så kan du sammenligne med spor nummer sju, «Intimate Talk», så vil du oppdage variasjonen og storheten i det han skriver.
Jeg synes det er litt underlig at Lars Jansson ikke har fått mer oppmerksomhet enn det han har de senere årene. Han burde vært fast inventar på en rekke jazzfestivaler for lenge siden. Men fremdeles reiser han rundt i triangelet Göteborg (som er hans hjemby) – København (hvor han ofte spiller for fulle hus på for eksempel JazzCup) og Oslo (hvor han fra tid til annen spiller på Herr Nielsen). Og på disse reisene er det ikke pengene som kommer i første rekke. Det er Janssons glede ved å spille for et jazzinteressert publikum som får han til å reise med buss, tog og ferge uten å komme hjem med lommene fulle av klingende mynt. Og det er noe vi som frekventerer de små klubbene rundt om i Skandinavia setter stor pris på. Det spørs bare hvor lenge vi får beholde denne eminente pianisten og hans trio på de små klubbene her oppe i nord. Hadde denne trioen blitt sent «over there», ville konsertarrangørene stått i kø.
La oss håpe at den glitrende pianisten Lars Jansson får beholde denne trioen lenge, og at vi mange ganger får mulighet til å høre dette kollektivet på de små klubbene i lang tid framover, for dette er triojazz av aller beste internasjonale merke.
Jeg får rett og slett en slags Monica Zetterlund/Bill Evans-følelse når jeg hører denne trioen: Enkel, vacker, öm / Är min vals melodi / min vals fantasi / En sång i en dröm. / Sakta morgon ljus / strömmar över vårt fönster, ritar ett mönster på alla hus / Just den dag, den vackra dag jag lärde mig säga vi / kom den till världen min vals melodi. («Waltz For Debbie» / «Monicas vals»)
Løp og kjøp! Å gå på konsert neste gang denne trioen står på plakaten på en klubb eller festival i nærheten!
Jan Granlie
Lars Jansson (p), Thomas Fonnesbæk (b), Paul Svanberg (dr)
[amazon_link asins=’B07HBK4HH1′ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’21c9047f-d6a5-11e8-8fbb-4d42618a2be2′]
