Lauri Hyvärinen er født i Helsinki i. 1986, Helsinki, og han bruker gitaren som sin viktigste lydkilde. På internettet står det at «hans lyd- og musikkrelaterte aktiviteter er av teoretisk og praktisk art, hvor improvisasjon fortsatt er hans primære medium og interesse. Hyvärinen utnytter mulighetene til improvisasjon, komposisjonelle og minimalistiske strukturer i jakten på delte og intensiverte sosiale og romlige konstruksjoner».
Jukka Kääriläinen er en finsk musiker og lydkunstner med fokus på improvisert, eksperimentell og samtidsmusikk. I løpet av hans karriere har han vært involvert i en rekke musikalske sjangre fra verdensmusikk til klassisk musikk. De siste årene har han imidlertid viet tiden til lydkunst og eksperimentell musikk. Han er medlem av samtidsmusikkensemblet Sähkökitarakvartetti og har samarbeidet med mange forskjellige konstellasjoner og som soloartist. Han har spilt med musikere som Teppo Hauta-aho, Kalle Kalima, Axel Dörner, Harri Sjöström, Mikko Innanen, og Pauli Lyytinen, for å nevne noen.
Og sammen har de to laget en eksperimentell duo-gitarplate, hvor støyelementene er mange, og hvor de to, i løpet av fem «strekk», tar oss med inn i et musikalsk landskap, vi ikke hører så ofte. Dette er musikk man helst skal høre i et litt «shabby» og nedlagt fabrikklokale hvor de to skrur forsterkerne opp på minst 11, og hvor de to utfordrer alle atomer i kroppen med sin energiske musikk.
Jeg har en mistanke om at dette er musikk som skapes der og da. Her har de nok bare plugget i gitarene og satt i gang uten altfor mange forberedelser. Og det er en form for musikk man skal ha trening for å forstå. Tankene går til ett par, japanske gitarister, jeg mener å vite at det er et relativt stort miljø for slik musikk i Japan, og til noen amerikanere, som for eksempel Thurston Moore fra tiden etter Sonic Youth. Og tar man seg tid til å lytte nøye til de de to fremfører, så er det mulig å finne både «hode og hale» i det de fremfører. Det er eksperimentelt og spennende, og kommunikasjonen mellom de to er tett og fin.
En ytterst original og spennende utgivelse fra to finske gitarister som går på utsiden av det meste av den nordiske improvisasjonsmusikken. Men kanskje må man holde til i Finland for å lage slik musikk? For jeg synes man får en finsk følelse av å lytte til de fem «strekkene». De finske mytene, mørket, språket og de mange saunaene.
Jan Granlie
Lauri Hyvärinen (electric guitar), Jukka Kääriläinen (electric guitar)
