Den amerikanske kornettisten, komponisten og orkesterlederen Laurence D. «Butch» Morris, ble født den 10. februar 1947 og døde den 29. januar 2013. Han ble født i Long Beach, California, og tjente i de amerikanske styrkene under Vietnam-krigen. Etter det begynte han sin musikalske karriere, og han fikk stor oppmerksomhet da han kom med i saksofonisten David Murrays grupper på slutten av 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Deretter ledet han sitt eget band, Orchestra SLANG, med blant andre trommeslageren Kenny Wollesen, trompeteren Kirk Knuffke og andre. Morris skrev det meste av musikken til bandet, og det var her han fikk interessen for det å dirigere et større ensemble. Det sies at han er opphavsmannen til uttrykket «Conduction», en term som er lånt fra fysikken, en type strukturert fri improvisasjon, hvor bandet ledes ved hjelp av en rekke håndbevegelser, ulikt vanlig dirigering. Metoden ble lenge diskutert, og flere innenfor den tradisjonelle dirigeringen var svært skeptiske til det Morris holdt på med.
Nå har skribenten Daniela Veronesi laget en slags «arbeidsbok» om Morris sin metode. En bok som viser med tekst og illustrasjoner hvordan Morris arbeidsmetode fungerer.
Jeg må innrømme at bandledelse på dette nivået ikke er noe jeg holder mye på med, og jeg tror ikke Morris sin arbeidsmetode er verre enn noen annen metode å lede et stort ensemble med frittgående musikere.
I tillegg får vi en sekvens med Morris egne notater, før vi til slutt får en fyldig diskografi over Morris sitt virke, både alle de «verkene» han har ledet, og hva som er utgitt på plate.
Jeg tror kanskje jeg lærte litt av å lese denne boken, sårlig siden jeg flere ganger har tenkt, når jeg har sett forskjellige ledere har gjort iherdige forsøk på å lede store ensembler, hvor forskjellig de har gjort det. Men for en som holder på med dette til daglig, kan kanskje Morris og Veronesis bok være med på å hjelpe til med å få musikerne til å forstå hva lederens bevegelser egentlig betyr.
Det må ha vært et stort prosjekt å lage denne arbeidsboken, og all ære til Daniela Veronesi som har tatt på seg jobben med dette store arbeidet.
Jan Granlie
