Le Boeuf Brothers er et moderne jazzband med tilhold i New York City ledet av tvillingbrødrene, Remy Le Boeuf og Pascal Le Boeuf. Brødrene ble født den 3. august 1986 i Santa Cruz, California, men er nå en fast del av jazzscenen i New York.
Pianisten Pascal Le Boeuf og saksofonisten Remy Le Boeuf «forfølger et hyperflytende strømlinjeformet moderne ideal» ifølge New York Times med «et imponerende nivå av raffinement, som det ble skrevet om dem i San Francisco Chronicle. Sammen har de oppnådd seks Grammy-nominasjoner for sin musikk, som spenner bredt stilistisk. På deres seneste prosjekt, Hush, samarbeider de med tenorsaksofonisten Dayna Stephens, bassisten Linda May Han Oh og trommeslageren Christian Euman, og vi får servert 19 relativt korte komposisjoner laget av de to tvillingene.
Og det er en behagelig innspilling vi får høre. De to lager komposisjoner hvor de selv spiller hovedrollen, men med et såpass godt «hold» av medmusikanter, er det ingen tvil om at konkurransen om oppmerksomheten blir delt. Da tenker jeg spesielt på det fine bass-spillet til Linda May Han Oh, som både er sparsommelig, distinkt og fint. I tillegg liker jeg tenorsaksofonspillet til Dayna Stephens, som utfyller og gjør saksofonrekka tett og fin.
Musikken befinner seg i hovedsak i mid-tempo-landskapet, med mange fine ballader i bunn. Remy LeBoeuf har en fin tone i altsaksofonen, og har nok noen plater med Lee Konitz i hyllene som han har lyttet mye til, og sammen med brorens klare og oversiktlige pianospill, skaper de en behagelig stemning.
Faren for at musikken skal bli litt «kjedelig», når de fleste låtene befinner seg i (omtrent) samme landskap, er stor. Og innimellom faller jeg for fristelsen å tenke på helt andre ting enn den musikken som strømmer ut av høgtalerne. Men ikke altfor lenge av gangen. For plutselig dukker det opp en fin melodilinje man blir fascinert av. Og i noen sekvenser kunne man nesten veddet på at de var svenske, som i de fine «Walk Downs» og «Susie Song», som nesten er tatt rett ut av den svenske folkemusikkjazzen og i tradisjonen etter Lars Gullin eller Jan Johansson.
Dette er blitt en plate for «late» dager, gjerne en søndags morgen da man ikke har lyst til å stå opp, eller en kveld mens solen har gått ned og den svale kveldsbrisen omkranser oss. Musikken har lett for å bli litt for akademisk og «planlagt» innimellom, men det kan vi mer enn gjerne leve med. For de serverer fine melodier, helt ok impprovisasjoner, og så er bass-spillet av aller beste kvalitet.
Jan Granlie
Remy Le Boeuf (as, ts), Pascal Le Boeuf (p), Dayna Stephens (ts), Linda May Han Oh (b), Christian Euman (dr)
