Vokalisten Lea Kampmann ble født på Færøyene, men flyttet til København da hun var fem år gammel, noe som ga henne innsikt i både dansk og færøysk kultur. Med Seinferð, hennes nye album, håper hun å spre kunnskapen om færøysk kultur og, viktigst av alt, det færøyske språket til dansker (og sikkert også oss andre).
På Færøyene begynner barn å lære dansk i tredje klasse. Kampmann sier at hun ofte opplever en slags fremmedgjøring i sitt «andre hjem», der folk i Danmark for eksempel tror hun er nederlandsk når hun snakker færøysk. Med Seinferð håper hun å spre et av de nordiske minoritetsspråkene over landegrensene – ikke med en politisk tale, men gjennom musikk og et språk som ofte blir oversett på det danske musikkscene, til tross for at Færøyene er en del av det danske riket og dermed en integrert del av Dansk samfunn og kultur.
På Seinferð inviterer hun lytterne inn i et musikalsk rom som, ifølge pressemeldingen, «fremkaller følelsen av å være inne i en akustisk gitar». Og denne innestengtheten tror jeg flere av de som flytter til Danmark fra for eksempel Færøyene eller Grønland opplever. Grønlenderne blir (nesten) alle sett på som drukkenbolter, mens, som Kampmann sier, folk fra Færøyene blir nærmest sett på som nederlendere.
Med seg på platen har hun invitert inn et godt «hold» med musikere, og vi får høre Aske Frydenlund-Vad på gitarer, Mette Termansen på obo, Daniel Rye på klarinett og bassklarinett, en stryketrio bestående av Kern Westerberg, Thea Jørgensen og Martyna Kulpinska, Lone Meinich på 5-strengs bratsj og Tórleik Mortensen på bass, Teitur Lassen på piano, synthesizer, lap steel og perkusjon. Og til å skape god stemning og bidra med snorking i studio, hadde de med den late hunden Dexter.
Stunt Records er, kanskje, det mest tradisjonelle av alle de danske plateselskapene. De har vært ledende på de fleste av de «eldre» jazzuttrykkene, men i de senere årene har de vendt sin utgivelsespolitikk til også å innbefatte andre musikksjangere, særlig innenfor den «lettere» typen musikk, gjerne med singer/songwriters. Og at de nå utgir plate med en artist fra Færøyene, kan godt ha noe å gjøre med at den som nå styrer selskapet er gift med en fra øyene der ute i havet. Han er også executive producer sammen med sin sønn.
Tidligere har Stunt utgitt plater med den danske artisten Kira Skov, som solgte godt med plater, særlig i hjemlandet. Og når jeg hører Kampmann føler jeg at hun og Skov har mye til felles. Forskjellen er, i første rekke, «innpakkingen» av musikken, som jeg føler er mer profesjonell hos Skov. Men det er noe med det vokale og produksjonen som ligner.
Og det er mye vakker musikk på denne utgivelsen. Og andresporet, den relativt enkle «Nu ert tú moldin», er kanskje min favoritt. Men gjennomgående er dette et interessant album, med en stemme som går rett i sjela. Og selv om jeg ikke forstår stort av hva hun synger, så spiller ikke det noen rolle, for her får vi en følelse av melankoli fra en behagelig og fin stemme i det litt eksperimentelle pop-landskapet.
Og musikerne hun har med seg på platen gjør en helt ok jobb. De blir nok ikke utfordret altfor mye, men er med for å gjøre lydbildet og produksjonen god, og det synes jeg de gjør med glans.
Dette er blitt en fin plate som skiller seg fra mengden i Stunt-katalogen, men som plasserer seg fint inn i den danske musikkhistorien, omtrent på samme måte som når samiske artister begynte å vise seg fram både i Norge og Sverige.
Jan Granlie
Lea Kampmann (vocals, guitars), Aske Frydenlund-Vad (guitars), Mette Termansen (oboe), Daniel Rye (clarinet, bass clarinet), string trio: Kern Westerberg, Thea Jørgensen, Martyna Kulpinska, Lone Meinich (5-strings viola), Tórleik Mortensen (bass), Teitur Lassen (piano, synthesizer, lap steel, percussion), Dexter, the lacy dog (snoring and good studio vibes)