Den nærmest legendariske altsaksofonisten Lee Konitz, har vært en av de viktigste musikere i jazzhistorien og en viktig inspirator for en rekke musikere. Særlig satte han spor etter seg mens han spilte med pianisten Lennie Tristano og i Stan Kentons orkester på 50-tallet, på Miles Davis legendariske innspilling «Birth of the Cool» (1948-50), og i samarbeidet med blant andre tenorsaksofonisten Warne Marsh gjennom flere år.
Han ble født allerede i 1927, så det er ingen ungdom vi har med å gjøre på denne innspillingen som han gjør sammen med Brandenburgiches Staatsorkester, Frankfurt, under ledelse av dirigenten Christoph Campestrini i et opptak fra 1. november 2000.
Platen er nettopp kommet ut, og første delen, som er i fire satser («Allegro», «Adagio», «Scherzo» og «Allegro Molto – Allegretto») er skrevet spesielt for denne anledningen. Etter denne komposisjonen, får vi Konitz egen «Thingin’» og pianisten Frank Wunschs «Joana’s Waltz», før de avslutter med John W. Greens evigunge «Body and Soul».
Og la det være sagt med en gang. Det låter langt fra like friskt fra den godeste Konitz i 2000 som det gjorde i glansdagene. I Norge sier vi at man skal gi seg mens man er på topp, men det er det tydeligvis ingen som har fortalt Konitz. For det er ikke mange måneder siden han sto på scenen i Jazzhus Montmartre i København og ga til beste noen låter fra standardreportuaret.
Selvfølgelig skal man, av rent jazzhistoriske grunner, gå for å oppleve Konitz når han står på en scene, men om man absolutt trenger å ha plater med han som er innspilt de siste 20 årene, er jeg ikke like sikker på.
Jeg hadde stor sans for Konitz når han spilte med Lennie Tristanos og hans intrikate coolmusikk, eller sammen med Warne Marsh. Men en gang må det være lov, selv for en aldrende altsaksofonist å legge ned hornet, og hvile på laurbærene fra storhetstiden. Det blir rett og slett litt sørgelig å høre han på denne innspillingen, selv om det er litt mer energi å spore i hans egen komposisjon «Thingin’» og i «Body and Soul». Men det er milevis unna de versjonene man kunne høre tidligere.
Du kan gjerne ta fri nå, Konitz. Vi blir bare triste av å høre deg nå. Og vi vil gjerne bevare de gode minnene fra den gangen du og Warne Marsh raste gjennom «Donna Lee», Background Music» og «Topsy»
Jan Granlie
Lee Konitz (as), Frank Wunsch (p), Christoph Campestrini (dir), Brandenburgiches Staatsorkester
