Lis Wessberg er en dansk trombonist som kan bekle nesten en hver rolle i et jazzensemble. Hun er å høre med flere mer mainstream-sammensetninger og til Marilyn Mazur sitt «jenteband» Shamania. Det betyr at hun er en slags musikalsk kameleon, som behersker et stort spekter i jazzen.
Twain Walking er hennes andre soloutgivelse etter Yellow Map, som kom på April records i 2021. Besetningen på de to platene er den samme, det vil si at hun samarbeider med pianisten, keyboardisten og «gemalen» Steen Rasmussen, bassisten Lennart Ginman og trommeslageren Jeppe Gram. I tillegg har hun invitert med den estiske vokalisten Karmen Rõivassepp, som har markert seg på den danske jazzscenen de senere årene, blant annet sammen med Aarhus Jazz Orchestra og ett par egne utgivelser som har gitt henne flere gode anmeldelser.
Lis Wessberg er utdannet ved Rytmisk musikkonservatorium i København, og er kjent for sin fine tone og unike frasering på trombonen. Ved siden av å ha gjort plater med Marilyn Mazur’s Shamania, har hun har medvirket på mer enn 50 plater, med blant andre Steen Rasmussen, Lennart Giman, Fredrik Lundin, Jan Kaspersen, Jesper Zeuthen og mange flere.
Platen inneholder 10 låter, som alle er skrevet og arrangert av Wessberg, og det hele er innspilt i Village Recording den 22. til 24. april pluss 10 juli i 2023. Og det er ikke så ofte man hører trombonister som hovedmusikere på plater i dag. Og enda sjeldnere er det å høre kvinnelige trombonister innenfor den «streitere» jazzen. Og her, allerede i den første låten, «Birds» dukker minnene om den norske trombonisten Frode Thingnæs opp i bakhodet, og hans utgivelse Feelin’ all right fra 1974 opp. For her er det mye jazzrock i «monitor», og med Fender Rhodes og moog i lydbildet, og med ganske rocka trommer og el.bass, blir dette som noe vi har hørt før. Og Wessbergs lyd i trombonen ligner ikke så rent lite på salige Thingnæs, det vil si, perfekt tone som nesten blir fløyelsmyk.
I tredjesporet, «Behind the Walls», får bandet følge av Rõivassepps vokal, som, merkelig nok, nesten låter helt likt trombonen. Hun synger med en viss overbevisning, men ikke originalt nok til at jeg lar meg overbevise altfor mye. Og slik fortsetter det gjennom de ti låtene. Musikken befinner seg i et «behagelig» jazzrock-landskap, som jeg dessverre fort går litt lei av.
Jeg hadde håpet på en plate fra den utmerkede trombonisten hvor hun kunne «breie» seg litt mer ut, og ikke legge seg inn i et musikalsk landskap som de fleste andre steder enn akkurat i Danmark, på mange måter har utspilt sin rolle. For Wessberg er en utmerket trombonist som jeg ert sikker på hadde tålt å utfordres adskillig mer enn hun gjør på denne utgivelsen.
Jan Granlie
Lis Wessberg (trombone), Steen Rasmussen (piano, Fender Rhodes, moog, synthesizer), Lennart Ginman (el.bass, electronics), Jeppe Gram (drums), Karmen Rõivassepp (vocals)
