Den tyske bassisten Lisa Hoppe kommer fra Bremen, og hun er involvert i en rekke forskjellige musikalske prosjekter, både innenfor kammermusikk, fri improvisasjon og avantgarde. Hun er medansvarlig i den kollektive trioen Me&Mobi and Esche, og hun har gjort flere plateinnspillinger og spilt på en rekke festivaler og klubber rundt om i Europa. Og den musikken vi hører henne i på «The Mighty Unlikely» er på mange måter en kombinasjon av flere stilarter, hvor alle har sin bakgrunn i den moderne, europeiske jazzen.
I Third Reality samarbeider hun med gitaristen Tal Yahalom og saksofonisten David Leon, og alle komposisjonene, bortsett fra avslutningssporet, «You Don’t Know (What Love Is» er gjort av Hoppe.
Å lytte til Hoppe og hennes to gode venner er en smule frustrerende, synes jeg. Ikke fordi hun ikke lager fine komposisjoner og at musikerne ikke er dyktige nok, men mer fordi komposisjonene spriker så mye i uttrykket, at det blir vanskelig å finne «hode og hale» i det som serveres. På mange måter er mye av musikken moderne og fritt improvisert, mens i andre tilfeller er den mer tradisjonell. I tillegg legges det på effekter, sannsynligvis i hovedsak på gitaren, som jeg ikke synes fungerer så bra i helheten. Men det er aldri noe å utsette på bass-spillet, når hun gir seg selv tid og rom til å spille bass slik bass skal spilles. I tillegg synes jeg Yahalom spiller smakfullt gitar, når det ikke legges på alle mulige effekter som jeg ikke synes gir musikken noe ekstra. Men når han spiller «ren» gitar, fungerer det fint.
Jeg synes kanskje saksofonisten Leon spiller med en litt upersonlig og tynn tone i hornet, og jeg savner mer trøkk og energi fra den kanten.
Lisa Hoppe er en ung musiker, som er født i 1988, og har absolutt framtida for seg. På «The Mighty Unlikely» føler jeg at hun og medmusikantene «gaper for høyt», og vil ha med altfor mange sider av sitt kunstneriske virke, slik at det ikke blir noen helhet i det som blir servert. Men dette er ting de tre kan arbeide mer med, rendyrke uttrykket og komme opp med noe som holder høy kvalitet gjennom et helt album.
Men trioen har mer enn nok å henge fingrene i, skal vi tro Hoppes turnéliste, som ser relativt fullbooket fra nå og fram til jul. Så det er kanskje bare den halvdanske anmelder som ikke har forstått hva dette går ut på?
Jan Granlie
David Leon (s, v), Tal Yahalow (g, v), Lisa Hoppe (b, v)
