Den svenske pianisten Lisa Ullén, har i mange år vært en skjult skatt i det skandinaviske jazzmiljøet. Jo da, de som er vel bevandret i det fritt improviserende landskapet kjenner henne. Og de som er opptatt av jazz i Sverige, burde også ha god kontroll på denne diamanten av en pianist.
Hun kommer opprinnelig fra Seoul i Sør-Korea, men vokste opp i nord-Sverige. Hun utdannet seg ved det kongelige musikkakademi i Stockholm, hvor hun studerte klassisk piano. Siden hun avsluttet studiene, har hun vært opptatt med å utforske den fritt improviserte musikken, både innenfor avant garden, den moderne klassiske delen og den eksperimentelle musikken. Hun har turnert mye i Europa, både med bassisten Nina deHeney, cellisten Okkyung Lee, vokalisten Mariam Wallentin og kvinnebandet Anna Högberg Attack, som er et av de tøffeste jazzbanda i Sverige akkurat nå!
For ikke lenge siden anmeldte vi hennes EP med Motstandsorkestern, og nå er hun også ute med sin trippel-innspilling, «Piano Works», innspilt på Fylkingen i Stockholm i januar og september 2017.
De to første platene inneholder svært forskjellige pianostykker, som heller til alle de formene for musikk Ullén er opptatt av, mens tredjeplaten inneholder et slags sammenhengende verk med titlene «Hollow» Part 1 til 6, som alle har en litt annen, og mer dyster stemning enn de to første.
Hvis man kan tenke seg en type pianospill som ligger et sted mellom svenske Sten Sandell, Cecil Taylor, Thelonious Monk (a la 2017, hvis mulig), Misha Mengelberg og en og annen samtidspianist, så nærmer man seg den musikken Ullén fremfører.
Jeg vet ikke hvor mye av denne musikken som er planlagt på forhånd, men jeg er rimelig sikker på at i alle fall noen av stykkene er funnet på der og da på Fylkingen, som fjerdesporet «Needle» på førsteplaten. En deilig og svevende samtidsmusikalsk sak, mens femtesporet tar oss i en helt annen retning, og er mer aggressiv og litt truende. Men det varer ikke lenge, før hun nesten nærmer seg noe boogie woogie-aktig i «Uphill», uten at det på noen som helst måte låter tradisjonelt.
Og slik går disse tre platene. Førsteplaten er kanskje den som er «mildest» i formen, mens andreplaten er «mektig» og mer insisterende, mens den tredje plata er som en seksdelt suite, hvor hele livet utspiller seg. Ullén lar oss ikke dvele lenge i en stemning før hun kaster oss (og seg selv) ut i helt andre landskap og stemninger. Fra sol til nesten storm, fra lys til skygge, fra glede til sorg. Slik livet ofte er.
Og det er kanskje det som er det grunnleggende i den musikken Ullén skaper. Det handler om livet. De gode sidene i ene øyeblikket, før vi kastes ut i elendigheten i neste. Og det er kanskje også det som gjør denne trippelplaten så interessant. Lisa Ullén har laget en slags livshistorie ved hjelp av pianoet, men ikke kun sin egen livshistorie, men noe allment som de fleste av oss mer eller mindre kan kjenne seg igjen i.
Og hele veien er det spennende pianomusikk vi eksponeres for. Ullén prøver aldri å vise for fort hun kan spille, eller hvor flink hun er. Hun gir oss følelser via pianoet, som rører hver fiber i kroppen til lytteren.
Platene er pakket inn i et nydelig cover, designet av Caroline Settergren, og selv om formatet er problematisk å plassere sammen med alle de andre kvadratiske platene i hylla, så finner vi alltid en hedersplass på toppen av hyllene til denne maktdemonstrasjonen av noen plater.
Innenfor jazzen er det flere pianister som har gjort soloplater som har satt spor etter seg. Keith Jarretts «Köln Concert» er et eksempel, og Sten Sandell er en annen det er lett å sammenligne Ulléns plater med? Og jeg føler at Lisa Ulléns «Piano Works» Kommer svært godt ut av det i sammenligningen med de to.
Hun har rett og slett laget et strålende «verk» fordelt over tre plater, som etter min mening beskriver en skandinavs liv nærmest perfekt!
Jan Granlie
Lisa Ullén (p, prep p)
