Duoen med vokalisten Live Maria Roggen og pianisten Helge Lien, har tidligere samarbeidet som duoen LiveLien.
Nå er de ute med platen «You», hvor de tar for seg låter gjort av andre, og gjerne låter som befinner seg litt utenfor det musikalske området de to opererer i til daglig. Her får vi i hovedsak pop- og rockelåter, gjort som Roggen og Liens helt personlige variasjoner. Og hele veien blir musikken gjort så sårt og inderlig, at det nesten er til å skjære seg på.
Det starter med Morten Abels «Cries Like A Baby», som er den perfekte åpningen. Musikken tolkes melankolsk og vakkert, og de to «stemmene» lyser kraftig opp i vintermørket.
Så fortsetter de med Arnt Håkon Ånesens tittelspor «You», som, om mulig, er enda sårere enn åpningen, og Björks Scatterheart», som står i fare for å stanse helt opp, men med Liens piano og Roggens stemme blir dette annerledes enn Björk, og veldig personlig, selv om mange av Björk-elementene også forekommer her.
Stina Nordenstrams «Dynamite», viser hvilken god låtskriver den svenske vokalisten er, og den blir tolket på en nydelig måte av de to, og Bendik Hofseths «Waterfall», er i denne versjonen, etter min mening, adskillig mer troverdig enn originalen.
Gamle Pussycats hitlåt, «Just A Little Teardrop», skrevet av Trond Graf, er et hyggelig gjenhør, selv om denne versjonen tolkes helt annerledes enn originalen, hvor Liens pianospill lager en helt annen stemning enn originalen. Hans litt funky spill, nesten i «nabolaget» til Keith Jarrett, sammen med Liens litt tilgjorte stemme, gjør dette til en fin låt.
Så følger Roger Andreassens «Schould Have Known Better», som fremføres nesten som en rap, og Jon Eberson og Sidsel Endresens «All Our Tresures Lost», som tar oss med til balladeavdelingen, hvor Lien beveger seg nærmere Endresen, mens det hele tiden gjøres neddempet og fint, og et stykke fra den versjonen vi husker fra Eberson/Endresen. Dette er kanskje den mest ettertenksomme låten på platen, og den tolkes flott.
Så avslutter de med Lars Jansons melodi og Live Maria Roggens tekst i «Er jeg den», den eneste låta som synges på norsk. Her har Roggen skrevet en fin liten tekst til den svenske pianistens melodi. Den forføres på en fin måte, og er en fin avslutning på ei plate som er Live Maria Roggen og Helge Liens helt personlige tolkninger av noen fine låter gjort i Norden de siste 50 årene.
Og hvis disse låtene ikke er nok for deg, kan du lytte til Øyvind Brandtsegg/Ella Hillbäcks «Din hud» og Elin Rosselands «Elegi» som bonusspor, som må downloades på nettet, noe jeg synes er en helt unødvendig operasjon. Hvorfor disse to låtene ikke er med på platen slik den foreligger, forstår jeg rett og slett ikke.
De to har valgt låter som ikke er blant de man kjenner aller best, og det er bra. Her har de trukket fram norske, islandske og svenske låtskrivere de har sans for, som de tolker på sin helt spesielle og personlige og kanskje også oppsøke originalene. For dette er blitt ei flott plate, som passer perfekt nå når vintermørket kommer smygende.
Jan Granlie
Live Maria Roggen (v), Helge Lien (p)
