Vokalisten Lizz Wright, har de senere årene gitt oss noen aldeles strålende innspillinger, og for et par år siden var hun også og spilte på Sølyst på Klampenborg, under «The Diva Days» under Copenhagen Jazz Festival, pluss at hun har spilt på blant annet Vossa Jazz, Victoria, Nasjonal Jazzscene, Cosmopolite, Bergen Jazzforum og Kongsberg Jazzfestival i Norge. Hun har også dukket opp i flere musikalske samarbeidskonstellasjoner på festivaler rundt om i Norden.
Hun er født i Hahira, Georgia i USA den 22. januar 1980, og hennes sangstil betegnes ofte som neo-soul, med innflytelse fra gospel, rhythm’n’blues og folk, og hennes sangstil er svært emosjonell og mørk. Hun vokste opp i de sydlige delene av Georgia der faren var prest, og derfor kom hun også tidlig i kontakt med gospelmusikken. Da hun var 14 år hadde hun allerede lært seg å spille piano, og begynte å spille i kirken hos faren. I 1996 vant hun «National Choral Award» for sin innsats i musikkprosjekter på high school. Ved en Billie Holiday-Tribute i Hollywood Bowl i Lo0s Angeles ble hun oppdaget av fans og journalister, og hennes første innspilling, «Salt» (Verve), kom i 2003, før vi fikk hennes andre innspilling, «Dreaming Like Awake» (Verve). Så fulgte «The Orchard» (Verve) i 2008, «Fellowship» (Verve) i 2010 og «Freedom & Surrender» (Concord) i 2015. Og alle har mottatt en rekke lovord fra journalister over hele den vestlige verden.
Nå er hun ute med nok en godbit på plate. Denne gangen har hun kalt platen «Grace» hvor hennes tette forhold til den amerikanske godspellen kommer godt fram.
Vi får 10 komposisjoner, hvor hennes litt dype og tilbakelente stemme dominerer, og hvor de andre musikerne kun er med for å fargelegge musikken og gjøre stemmen enda vakrere.
For det som kjennetegner Wright best, er hennes utrolig vakre stemme. Men låtvalgene er også som skrevet til Wright. Vi får covere fra blant annet Allen Toussaint («Southern Nights»), Ray Charles («What Would I Do To You»), Frank Perkins og Mitchell Parish («Stars Fell On Alabama»), kanskje platas eneste litt svake spor, Bob Dylan («Every Grain Of Sand») og k.d.lang («Wash Me Clean»), og hele veien blir det Wrights helt egen musikk.
Innimellom glir hun litt vekk fra godspell og jazzen og over i countryavdelingen, en musikkstil hun takler like godt som de to andre stilartene. Og hele tiden makter hun å holde seg på «rett side», uten at det blir påtatt eller unaturlig.
«Grace» er rett og slett blitt et strålende album, hvor Lizz Wright får utfolde seg og fargelegge en bunke låter, som vi kjenner i flere andre versjoner, men som hun gjør helt til sine egne. Rett og slett et deilig album å lytte til, og en plate du blir i godt humør av!
Jan Granlie
Lizz Wright (v), Jay BBellerode (dr, perc), David Pitch (b), Chris Bruce (g), Marvin Sewell (g), Kenny Banks (p, org), Patrick Warren (keys), Marc Ribot (g), Valorie Mack (v), Cathy Rollins (v), Artia Lockett (v), Angela Jenifer (v), Sheree-Monique (v), K. Heshima White (v), Ted Jenifer (v), Kevin O’Hara (v)
