«Pink Paper Hearts» er Local Stores andre album, og oppfølgeren til debutplaten «Magpie and the Moon» som kom i 2019. Dette er bandet der gitaristen Bjørn Klakegg får utløp for sin forkjærlighet for 70-tallets popmusikk sammen med gitaristen Mattias Krohn Nielsen, bassisten Magnus Tveten og trommeslageren Tore Ljøkelsøy. Med musikere fra både jazz- og indie-miljøet tolker de her Klakeggs låter, fargelagt av hans særegne harmoniske vendinger og unike gitarstil.
Bjørn Klakegg er født i Skien, og er en norsk gitarist og komponist som, for det meste, holder seg innenfor jazzen. Han er kjent fra en rekke innspillinger og samarbeid, og mange kjenner han nok beste fra bandet Needlepoint. I oppveksten spilte han blant annet i band ledet av Guttorm Guttormsen. Deretter utdannet han seg ved Toneheim folkehøgskole og den såkalte «jazzlinja» ved Trøndelag musikkonservatorium. I studietiden etablerte han flere egne band, blant annet sammen med medstudentene Nils Petter Molvær, Ernst-Wiggo Sandbak, Frode Alnæs og Tore Brunborg, før han flyttet til Oslo og ble med i Sun (band), Extended Nose, Out to Lunch, som ble ledet av broren, pianisten Rune Klakegg, og Nuku. Han ledet egen kvartett med perkusjonisten Harald Skullerud, keyboardisten Andreas Utnem og trompeteren Per Willy Aaserud. Han har også spilt med Karin Krog, Vidar Johansen Quartet, Hanne Hukkelberg, med prosjektet 4G med gitaristene Frode Alnæs, Knut Værnes og Knut Reiersrud.
På denne innspillingen får vi servert musikk som vi her på salt peanuts* vanligvis ikke lytter så mye til. For dette befinner seg flere mil unna den mer frittgående musikken vi bruker mye tid på. Men selv om dette er musikk som ligger utenfor det vi vanligvis holder oss til, synes vi platen er såpass god at vi tar den med.
Det er sjelden vi opplever Klakegg som vokalist, men her er det han som fører an i det verbale. Og musikken er slik mye av den amerikanske rocken, særlig den som hadde en historie tett på countryen, var på 70-tallet. Og de fire musikerne har laget en behagelig plate med fine melodier som passer godt en sommerdag mens man sitter i skyggen med et ørlite glass.
For selv om det ikke er altfor mye «prærie», støv, hester og lettsindige pubdamer i det vi får servert, så bringer musikken ungdommen tilbake i kroppen min, for på 70-tallet hørte man jo selvsagt til sydstatsrock band som Lynnyrd Skynyrd og andre med cowboyhatt og boots. Det er Klakegg som står ansvarlig for alle komposisjonene, og det er tydelig at han har satt seg godt inn i materien før han gikk i studio med bandet.
Ved siden av det tidsriktige lydbildet, låtene og tekstene, er det Klakeggs utsøkte gitarspill som imponerer mest. Han er en spennende og ytterst dyktig gitarist, nesten uansett hvilken sammensetning han er med i, og her synes jeg han får vist seg godt fram som den fremragende gitaristen han er. I tillegg har han alliert seg med et band som følger han godt hele veien, selv de blir mer å regne som kompmusikere i sammenhengen.
En fin plate man bare skal sjekke ut, hvis man er utstyrt med åpne ører.
Jan Granlie
Bjørn Klakegg (g, v), Mattias Krohn Nielsen (g), Magnus Tveten (b), Tore Ljøkelsøy (dr)
