Fra nittitallet og fremover har Lothar Ohlmeier og Tobias Klein samarbeidet i en rekke band og prosjekter. Det var først ganske nylig at de kunne spille inn plate som duo. Dette albumet fanger deres dypt personlige og intuitive utforskning av dette musikalske formatet, og presenterer fem improvisasjoner spilt inn på en enkelt ettermiddag, hver improvisasjon helt uredigert.
Saksofonisten og bassklarinettisten Tobias Klein kjenner de fleste av våre følgere fra en rekke utmerkede utgivelser de senere årene. Han kommer opprinnelig fra Saarbrücken, Tyskland, men flyttet til Amsterdam i 1990 og studerte saksofon og bassklarinett ved konservatoriet i Amsterdam.
Han er kunstnerisk leder for Spinifex-ensemblet, og leder gruppene Dalgoo (med Meinrad Kneer, Lothar Ohlmeier og Christian Marien), Almeida/Duynhoven/Klein, Bugpowder (med Tristan Renfrow og Jasper Stadhouders), 37Fern (med Claron McFadden, Kristina Fuchs og Oguz Büyükberber) og duoen Oguz Büyükberber/Tobias Klein. Han komponerer både for samtidsjazzgrupper og for kammermusikkensembler. Han har samarbeidet med mange musikere både i Nederland og internasjonalt som Jasper Blom, Joost Buis, Ches Smith, Benoït Delbecq, John Dikeman, Marc Ducret, Onno Govaert, Chris Speed, Jasper Stadhouders og Teun Verbruggen, for å nevne noen få.
Lothar Ohlmeier har, over en periode på mer enn 25 år, spilt inn plater og spilt med ei røys av noen av de ledende jazz og fritt improviserende musikere i hjemlandet og nabolandene så som Tom Arthurs, Jorrit Dijkstra, Benoit Delbecq, Jim Black, Ingrid Laubrock, Steve Arguelles, Julie Sassoon, Jaap Blonk og Harrie Spaarnay. Han blir omtalt som en musiker med eksepsjonell kontroll over tonene, hans virtuose frasering og mestring av musikalske settinger fra moderne klassisk musikk til jazz og fri improvisasjon, og fortsetter hele tiden å oppsøke nye settinger og musikere å eksperimentere og samarbeide med.
Når jeg får tilsendt en plate hvor to bassklarinetter spiller hovedrollen, i tillegg til tenor- og altsaksofon, så treffer man meg hjemme. For bassklarinetten har de senere årene virkelig blitt et favorittinstrument for undertegnede. Her starter de med «Effordless sweetening», hvor de går stille og vakkert ut i en vakker duosekvens som nesten kan høres klassisk ut. Men dette varer ikke lenger enn i den første låten. I «Burning money» skjer det mer, men ikke slik at de «tar helt av». Dette er en duo for alt- og tenorsaksofon, og tankene går umiddelbart til World Saxophone Quartet. Det virker som om lyden her er skrudd litt opp, samspillet og kommunikasjonen er perfekt og låten er kreativt og fint løst. I «Peptide» er bassklarinettene tilbake på plass, og vi får en litt dvelende og rolig sak, hvor de lar luften som går gjennom instrumentene bli en del av musikken. En nydelig ballade i det moderne landskapet.
Deretter får vi «Sweet sorrow», som også er en balladelignende sak, hvor de to bassklarinettene nærmest sno seg rundt hverandre som et elskende par, før de avslutter med tittelsporet «Left side left», hvor Kleins altsaksofon går i en fin samtale med Ohlmeiers bassklarinett. Klein er mer «påståelig» her, og jeg føler Ohlmeier forsvarer seg i de mange «påstandene» som kommer fra Klein. Men de skilles som venner, og kan pakke sammen instrumentene og vite at de har laget en fremragende duoplate med musikalske samtale som fascinerer.
Utgivelsesdatoen for denne platen er 16. februar.
Jan Granlie
Lothar Ohlmeier (bass clarinet, tenor saxophone), Tobias Klein (bass clarinet, alto saxophone)
