På coveret av den franske klarinettisten Louis Sclavis’ nye innspilling, er det et bilde av en ung mann malt på en av de hersens murene som israelerne har satt opp mellom Israel og Palestina. Ut fra dette tolker vi at Sclavis har et politisk budskap med denne innspillingen, og at det ikke er for å støtte Israels okkupasjon av palestinsk land.
Dette er faktisk Sclavis’ 13 innspilling for ECM. Ifølge plateselskapet har han tatt utgangspunkt i inspirasjon fra gatekunstneren Ernest Pignon-Ernest og sin nye kvartett i den musikken vi får servert. I innercoveret får vi servert flere av Pignon-Ernest sine bilder, og selv om det er portretter av mennesker, er de plassert i et helt klart politisk miljø.
Med seg i den nye kvartetten har han pianisten Benjamin Moussay, bassisten Sarah Murcia og trommeslageren Christophe Lavergne, som alle leverer srålende spill sammen med Sclavis på klarinett og bassklarinett.
Musikken er laget av Sclavis, Moussay eller bandet i felleskap, og det er hele veien en melankolsk stemning over musikken, som kler det politiske landskapet vi får den servert gjennom.
Musikken føyer seg fint inn i det vi har fått fra Sclavis de senere årene. Han er en strålende klarinettist, og de låtene han lager er i absolutt toppklasse. Og ved å lytte gjennom hele dette albumet får man en fin helhet i det han gjerne vil formidle. Og særlig synes jeg samspillet mellom Sclavis og Moussay er fremragende. Sclavis tone i bassklarinetten låter innimellom nesten som et accordeon, noe som passer musikken perfekt, og med Murcia og Lavergne som pådrivere på bass og trommer, blir dette en nydelig innspilling som sammen med coverkunsten får oss til å tenke på mer enn den rene musikken.
Jan Granlie
Louis Sclavis (cl, bcl), Benjamin Moussay (p), Sarah Murcia (b), Christophe Lavergne (dr)
