Franske Louis Sclavis er en av de ledende klarinettistene innen frijazz og avantgarde. Han spiller improvisert musikk i mange av de mest spennende sammensetningene i Frankrike. Han begynte å studere klarinett da han var 9 år, og han spilte i et lokalt brassband før han startet studiene på Lyon Conservatory of Music. Fra 1975-1982 spilte han med en rekke ensembler, spesielt med Henri Texier Quartet og Chris McGregors Brotherhood of Breath. Han dannet sitt eget band i 1982, Le Tour de France, bestående av seks musikere fra forskjellige regioner i Frankrike. Han spilte konserter og spilte inn plater med en rekke fremtredende frijazzmusikere, så som Evan Parker, Lol Coxhill, Tony Oxley og Peter Brötzmann for FMP- og NATO-selskapene. Siden debuten har han gjort en rekke innspillinger med en masse musikere, spesielt de senere årene på ECM.
Benjamin Moussay ble uteksaminert i klassisk piano ved Strasbourg-konservatoriet, før han ble mer opptatt av jazz og improvisert musikk. Han har vært en ofte brukt samarbeidspartner på ECM-innspillinger med Louis Sclavis og Vincent Courtois (Sources, Silk and Salt Melodies, West, Characters On A Wall), og han har utviklet seg til en uunnværlig pianistisk stemme i Frankrike og Europa. Hans pianosolodebut for ECM, Promontoire (2020) ble tildelt ‘Coup de Coeur’ av Académie Charles Cros og hyllet av kritikerne som «et eksepsjonelt album» i Le Monde; «en serie frie improvisasjoner som ofte høres ut som perfekte miniatyrer» i The Guardian.
Etter å ha spilt sammen på flere Louis Sclavis-utgivelser for ECM, har de to, de siste årene, fokusert på dette duosamarbeidet, og de har spilt flere godt mottatte konserter over hele Europa.
Det nye albumet er innspilt i Studio La Buissonne i Sør-Frankrike i mars i år, og vi får en plate med originalkomposisjoner – to tredjedeler fra pianisten, og den resterende tredjedelen av klarinettisten. Og de starter med Moussay sin komposisjon «Unfolding», som også er tittelsporet. Og vi kommer inn i et landskap som ligger et godt stykke fra det, i alle fall jeg, er vant til å høre fra Sclavis. Dette er en mye mer «klassisk» komposisjon, men med Sclavis i en improviserende rolle på klarinetten, med Moussays mer «klassiske» pianospill i bakgrunnen.
«Lomo del Tanto» er også skrevet av Moussay, og er en komposisjon som starter svært klassisk med piano, før Sclavis kommer inn, og jeg får en følelse, både i denne låten og i åpningssporet, at dette er musikk som kunne vært fremført i et kirkerom, før vi får samme komponist sin «None», hvor de to instrumentene (Sclavis på bassklarinett)», kommuniserer tett og fint i noe, som også, høres relativt klassisk ut.
Så håper jeg på mer «jazz» og friere improvisasjon i Sclavis sin komposisjon «A Garden in Ispahan». Men også her starter det ytterst kontrollert med piano, før Sclavis kommer inn på klarinett, i en låt som følger de tre foregående. Riktignok mer og «løsere» improvisasjon fra Sclavis, med hans fine klarinett-tone og kontroll, men allikevel litt for kontrollert, etter min mening, selv om han slipper seg litt løs etter hvert.
Moussays «Siete Lagunas» er neste. Å her skjer det noe i den heftigere melodien, som Sclavis «danser» over med fint klarinettspill, og hans improvisasjon over låten låter fint, før Moussay overtar med relativt klassisk spill. Deretter følger Moussays «L’heure du loup», en vakker ballade med fint spill, før vi får Sclavis sin «L’etendue», som også følger den litt «klassiske» formelen. «Somebody Leaves» er skrevet av Sclavis, og er en litt krevende låt, hvor Sclavis «leker» seg på en spennende måte på klarinetten over et fint pianospill.
Så avslutter de med Moussays «Snow». Og her snakker vi ikke om en nordisk snøstorm, men rolige snøfiller som daler sakte ned over oss, som man kanskje er mer vant til i Sør-Frankrike enn her oppe i nord. En vakker og lyrisk avslutning som nesten kan lulle oss i søvn som kveldens siste låt.
På coveret er det avbildet et gammelt slitt bord ute i en hage med en kaffekopp stående foreløpig urørt. Og det kan være et godt bilde på musikken på denne platen. Man sitter skyggefullt under et tuntre med en kopp kaffe, mens platen går i bakgrunnen. Vi er enten langt fra byens mas og kjas, eller i en stille og rolig bakhage hvor byens trafikk ikke når oss. Og her kan vi sitte med beina høyt hevet og nyte denne kombinasjonen av nyere improvisasjon og musikk som ligger tett på den klassiske musikken.
Jan Granlie
Louis Sclavis (clarinet, bass clarinet), Benjamin Moussay (piano)
