Det danske plateselskapet ILK (Independent Label of København) er et kreativt musikerkollektiv, som stadig kommer opp med interessante bandprosjekter.
Ifølge «vaskeseddelen» for denne innspillingen er «Being – Playing» et musikalsk landskap som utfolder seg organisk som en meditiativ historie. Komposisjonene er mer som moderne, klassisk musikk enn jazz, og for den enkelte musiker har dette vært en musikalsk o0dyssé, som har åpnet opp et nytt musikalsk kapitel for hver av dem.
Pianisten Butch Lacy er den mest erfarne av de fire. Han spilte i sin tid bl.a. med Sarah Vaughan. Rett etter det samarbeide flyttet han til København, hvor han har brukt mye tid på å undervise unge, håpefulle musikere. På den måten kan man med rett si at han har vært med på å endre den danske jazzen.
Saksofonisten Jesper Løvdal er for ung til å få sin undervisning av Lacy. Men de to har spilt sammen i duo i ti år, og for begge er denne kvartetten en drøm som er gått i oppfyllelse.
Bassisten Mark Dresser har i mange år vært banebrytende innenfor den moderne, amerikanske jazzen. Han har bodd i New York i mange år, hvor han har spilt med bl.a. Anthony Braxton, Tim Berne, Ray Anderson og John Zorn, og han er nå professor ved San Diego University, hvor han møtte Butch Lacy for 35 år siden.
Sistemann i kvartetten, trommeslageren Kresten Osgood, er jazzens altmuligmann i København. Han driver klubben 5e, og er drivkraft for en rekke musikalske prosjekter i byen og i Danmark.
Sammen gjør de her fire strekk, «Wizard of Os», «Lacy Dresser» som er en fin duo mellom Dresser og Lacy, «Being» og «Playing» (de to sistnevnte med alle fire musikerne helt framme på tuppa og dypt konsentrerte). Mesteparten er fritt improvisert, og det er innspilt for to år siden i Thomas Vangs utmerkede The Village studio.
Det er ikke tvil om at det er pianist Lacy som er drivkraft nummer en i denne kvartetten. Det er han som holder tømmene og fordeler oppgaver gjennom mesteparten av platen. Men ikke uten at de andre medvirker og bidrar til at dette blir et spennende sett.
Jesper Løvdal er en ytterst fleksibel saksofonist, som kan spiulle med (nesten) hvem som helst, og han bidrar positivt hele veien, det være seg i frie prosjekter som dette, eller i teatergrava. Her synes jeg nesten han overgår seg selv med ytterst kreativt saksofonspill i sen Coltrane-tradisjon.
Butch Lacy er en strålende pianist, noe man bl.a. kan høre på hans soloplate, «But Not Alone» som kom på Stunt Records for noen år siden. Han og Osgood går godt sammen, etter flere års samarbeid i Lacys trio. Så Osgood vet alltid hvor han skal sette in støtet.
Det fine med både Lacy og Osgood er at de har enormt store ører, og lytter intenst på hvilke veier de andre musikerne velger, og bidrer akkurat der det passer, men holder seg tilbake der det er det mest fornuftige.
Bassisten Mark Dresser trives tydeligvis i denne settingen. Han er med på å bygge opp og understøtte de andre musikerne på en strålende måte, og hele tiden pusher han de andre framover på en fin måte.
Som du kanskje forstår, så er dette en plate jeg veldig godt kan like. Det er fire musikere som møtes i respekt til hverandre, og alle fire er med på å bidra til å gjøre «Being – Playing» til en svært hyggelig lytteropplevelse.
Jan Granlie
Butch Lacy (p), Jesper Løvdal (afl, ts, contrabasscl), Mark Dresser (b), Kresten Osgood (dr)
