«Very Well Vol 1» er et slags All Star Band med et par av Sveriges beste jazzmusikere, en av danskenes toppmusikere, pluss en amerikaner. I bandet møter vi den nærmest legendariske svenske bassisten Palle Danielsson, landsmannen og pianisten Mathias Landæus, den amerikaneren trommeslageren Bob Gullotti og den danske saksofonisten Jesper Løvdal.
Det er en utgivelse, som på mange måter setter nye standarder for møtet mellom den amerikanske jazzen og det spesielle skandinaviske lydbilde, skapt av musikere som Jan Garbarek og Bobo Stenson, hvor også Danielsson (og Jon Christensen) var stilskapere. Løvdal og Landæus har komponert musikken, med et unntak, «I Get Along Without You Very Well», som er best kjent fra en av Chet Bakers innspillinger.
Løvdal og Landæus møtte hverandre for første gang for mer enn 20 år siden i New York, men de har ventet helt til nå før de fant tid og anledning til å gå i studio sammen. Og med trommeslageren fra The Frinnge, som også inneholder saksofonisten George Garzone, så var det bare å invitere med gode, gamle Danielsson, så var et strålende band stablet på beina.
Det starter med Løvdals fine ballade «My Door is Open», hvor de legger listen høyt. Deretter følger Landæus’ «Carlos», som befinner seg langt inne i Garbarek/Stenson-land. Riktignok med en litt annen tilnærming fra saksofonist Løvdal, og ikke samme «løse» trommespill som vi husker fra Jon Christensen, men bassen og pianoet passer perfekt inn i settingen, og det er ikke tvil om hvor Landæus har fått inspirasjonen fra. Dette er en fin låt som swinger upåklagelig, og Landæus er muligens enda tettere opp til Jarretts samarbeid med de skandinaviske musikerne enn Garbarek/Stenson-kvartetten.
Hoagy Carmichaels fine ballade «I Get Along Without You Very Well» er neste, med nydelig tenorsaksofonspill av Løvdal, og med Palle Danielsson slik bare han kan spille en ballade.
Løvdals «Mandela», også en fin ballade, før Landæus’ «Revelj, fast tvärtom», hvor Løvdals saksofonspill svever over et litt oppstykket komp, før de setter en standard som lyser kvalitet ca. en tredjedel ut i låta. Her får alle fire utfolde seg, og vi får fint spill fra alle fire. Spesielt kan jeg like kommunikasjonen mellom Danielsson og Gullotti i denne lange låta.
Løvdals «The Sleeping Monster» er neste, og her er Løvdal mer over i Coltrane-land, en region han føler seg hjemme, før han og de andre glir over i det nordiske og lyriske igjen. Og om det er Danielsson som er «The Sleeping Monster» vet jeg ikke, men om det er så, så våkner han kraftig i løpet av låten og avleverer en strålende bass-solo.
Så runder de av med Landæus’ «ES», nok en vakker ballade, som er den perfekte avslutning på platen.
Gjennomgående har Løvdal og Landæus skrevet noen strålende låter for denne kvartetten. Det meste ligger innenfor ballade-avdelingen, og de gjør balladene på en strålende måte.
Jeg synes det lyser glede over hele denne innspillingen. Man kan høre at musikerne har hatt det hyggelig ute i The Village Studio hos Thomas Vang, og resultatet er på den ene siden veldig ulikt det meste annet som kommer fra musikerkollektivet ILK, men det er strålende at kollektivet også kan utgi mer streit musikk som dette, oppe i all eksperimenteringen.
Uansett er det blitt en fin plate, som minner ikke så rent lite om Garbarek/Stenson-kvartetten, eller den såkalte Belonging-kvartetten. Og siden dette er Volume 1, så kan vi vel bare glede oss til Volume 2 og 3!
Anbefales!
Jan Granlie
Jesper Løvdal (ts), Mathias Landæus (p), Palle Danielsson (b), Bob Gulotti (dr)
