Pianisten Lucian Ban er oppvokst i den lille bondelandsbyen Teaca i Transylvania i Romania, hvor han vokste opp med folkesanger fremført i bryllup, bursdager, høytider og andre feiringer. Da han var syv år flyttet han til Cluj, hvor han begynte å lære seg klassisk piano og komposisjon. Han studerte komposisjon ved Bucharest Music Academy fra 1992 til 1995, og han startet gruppen Jazz Unit i 1995 og ga ut to album som leder for Green Records i Romania. I 1999 flyttet han til New York City, hvor han studerte i to år ved New School University. Hans amerikanske debutalbum, Somethin’ Holy, som var på duo med barytonsaksofonisten Alex Harding, ble etterfulgt av albumene Premonition (2003), Tuba Project (med Bob Stewart, 2006) og Playground (med Jorge Sylvester, 2006). Han har spilt med musikere som blant andre Pheeroan AkLaff, J. D. Allen, Art Baron, Gerald Cleaver, Curtis Fowlkes, Mark Helias, Brad Jones, Sam Newsome, Reggie Nicholson, Damion Reid og Nasheet Waits.
Mat Maneri er en av de absolutt ledende bratsjister innenfor den moderne improvisasjonsmusikken. Han begynte å spille fiolin da han var fem år, og senere mottok han et fullt stipend som hovedfiolinist ved Walnut Hill High School og New England Conservatory of Music, før han fortsatte med en profesjonell karriere innen jazzmusikk og improvisasjonsmusikk. Han begynte å gi ut plater som leder i 1996, og har spilt med musikere som Cecil Taylor, Matthew Shipp, Joe Morris, Gerald Cleaver, Tim Berne, Borah Bergman, Mark Dresser, William Parker, Michael Formanek, John Lockwood, Paul Motian, Tony Malaby, Barre Phillips, Joëlle Léandre, Marilyn Crispell, Craig Taborn, Ethan Iverson, David King og mange andre.
Dette er den tredje utgivelsen med tema den transylvanske musikken og Bela Bartók, etter Transylvanian Folk Songs – The Bela Bartók Field Recordings (Sunnyside Reecords, 2020) med John Surman og Mike Maneri, og Transylvanian Concert (ECM, 2013) med Maneri.
På deres tredje album (det andre som duo på ECM) finner Ban og Maneri inspirasjon i sporene etter Béla Bartók, og besøker folkemusikken som stimulerte fantasien til den store ungarske komponisten, som tidlig på 1900-tallet samlet og transkriberte mye musikk fra Transylvania. For duoen har disse sangene blitt «springbrett og kilder til melodisk materiale» for arrangementer «som fanger ånden til originalen, men som likevel lar oss improvisere og bringe vår egen verden til dem», som det skrives på ECMs hjemmeside.
De åtte låtene ble spilt inn live i oktober 2022 i sammenheng med Retracing Bartók-prosjektet i Timișoara, og alle låtene er basert og inspirert av det materialet Bela Bartók samlet inn i «Dr. Frankensteins rike». Trioplaten hvor også John Surman medvirket, er en av de platene jegg har spilt oftest, når vi snakker moderne jazz, inspirert av folkemusikk. Så jeg var litt spent på hvordan det ville fungere kun med bratsj og piano. Men man trenger ikke være bekymret for særlig mye, når disse to musikerne møtes for et kreativt møte på festival i Romania. For her er musikken i de rette hender, selv om jeg synes det blir mer klassisk musikk enn fritt improvisert jazz på denne utgivelsen. Men innimellom får vi spennende improvisasjon fra begge musikerne, og det hele blir en fin reise i den musikken Bartók samlet (med personlige improvisasjoner).
Av de to musikerne, er det Maneri som er den som har gjort seg mest bemerket innenfor den improviserte musikken. Og en av grunnene til at publikum blir begeistret, kan man høre flere eksempler på her. Hans bratsjspill er i en særklasse, og hans tilnærming både til den klassiske musikken og den fritt improviserte jazzen er spennende. Ban er en improvisator og klassisk pianist som passer godt inn i begge leire, selv om det er det klassiske som styrer han i stor grad her. Men sammen har de laget en ytterst spennende utgivelse, som minner oss på det store dokumentasjonsarbeidet Bela Bartók gjennomførte i Transylvania.
Jan Granlie
Lucian Ban (piano), Mat Maneri (viola)
