Saksofonisten Lukas Zabulionis kommer fra den lille Vestfoldbyen Sandefjord i Norge, selv om hans navn tyder på noe annet. Hans røtter befinner seg nemlig i Litauen, men han har bodd i Norge siden han var sju år gammel. Han har i likhet med mange andre norske, yngre jazzmusikere gått på Toneheim Folkehøgskole, og fullførte i 2016 bachelor i utøvende jazzsaksofon ved Jazzlinja ved Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet i Trondheim.
«Changing Tides» er hans debutalbum, med musikk som er inspirert av ECM og deres akustiske, nordiske utgivelser.
Med seg i bandet har han et relativt ungt lag med musikere. På piano møter vi Ivan Blomqvist, på gitar Arne Martin Nybo, på bass Kristian B. Jacobsen og på trommer Per Kamfjord. I tillegg har han invitert med Astri Hoffmann-Tollaas på cello, Øystein Kjørstad Fjeldbo på elektronikk og Henrik Lødøen på perkusjon, der han mente man trengte litt pålegg av andre instrumenter. Alle relativt ukjente, norske musikere, som vi vil høre mye mer fra de kommende årene.
Mens jeg hører gjennom platen som kun inneholder komposisjoner av Zabulionis, kommer jeg i tanker om at den musikken som vi de senere årene har fått fra musikere som kommer fra Sandefjord, på mange måter er annerledes enn det meste av hva man får fra andre norske musikere i dag. Ofte er den musikken som kommer fra Norge inspirert av «den nye, norske bølgen» med folk som Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær, Arve Henriksen eller musikk som grenser over mot rock a la Motorspycho, eller band hvor for eksempel Paal Nilssen-Love er involvert. Men det vi er blitt kjent med av musikk fra Sandefjord er ofte mye mer rettet mot den «streitere», amerikanske jazzen, som for eksempel det vi de senere årene har fått servert fra dyktige musikere som Per og Hans Mathisen og Petter Wettre.
Men Lukas Zabulionis er en saksofonist, som særlig når han trakterer sopransaksofonen, låter som en fullbefaren musiker. Han skriver fine komposisjoner, som passer disse musikerne godt. Musikken er ikke for komplisert, men er hele tiden lagt på et nivå som passer de andre musikerne. Hele veien er det Zabulionis som er den viktigste stemmen, sammen med pianisten Blomqvist, og innimellom føler jeg at de andre musikerne er litt lavt mikset, slik at de kommer litt dårlig fram. Men der de får mulighetene til å vise seg fram med solier, så stråler de, som Nybo i en fin gitarsolo på «Washed Up By The Sea».
Men det skal ikke ta fra Zabulionis æren av å ha laget et fint album. Det er ikke nyskapende på noen måte, men får meg raskt til å minnes flere norske band som holdt det gående på 80- og 90-tallet. Og det er slett ingen dårlig sammenligning.
Jan Granlie
Lukas Zabulionis (p), Ivan Blomqvist (p), Arne Martin Nybo (g), Kristian B. Jacobsen (b), Per Kamfjord (dr), Astri Hoffmann-Tollaas (c), Øystein Kjørstad Fjeldbo (elec), Henrik Lødøen (perc)
