Bassisten Magne Thormodsæter holder hus i Bergen, og er ansatt som førsteamanuensis ved universitetet i byen, oog har sitt daglige virke på Griegakademiet. Han ble uteksaminert fra jazzlinja ved Trøndelag musikkonservatorium i 1998, og har siden arbeidet og vært bosatt i Bergen. Han har gjennom flere år dirigert, komponert og arrangert for storband og mindre besetninger, og mottok Vossajazzprisen i 2004 for sitt arbeid med sitt eget band Bungalow. Han har også medvirket på flere Spellemannsprisnominerte utgivelser.
I de senere år har han medvirket på omtrent 50 innspillinger. Samarbeidspartnere har den siste tiden vært blant andre Knut Kristiansen, Hector Bingert, Per Jørgensen, Guillam Simcock, Shannon Mowday, Kjersti Stubø, Jim Beard, John Surman, Karin Krog og Dag Arnesen. Foruten Bungalow er han fast medlem av Erik Halvorsen trio, Svein Olav Herstad trio, Frøydis Grorud kvartett og Eivind Austad trio.
Nå er han ute med platen L’arte della persuasione, hvor han har laget all musikken, og samarbeider med flere strykere, pluss mer jazzrelaterte instrumentalister. Og man kan nesten høre at Thormodsæter har jobbet mye med større besetningersom, for eksempel, storband. Men i stedet for å ha en «voksen» blåserekke, har han valgt å sette de fire fiolinistene, de to bratsjistene og de to cellistene inn storbandets «vanlige» blåseseksjoner. Det skaper et helt eget lydbilde, og strykerne fungerer fint i rollen som en slags bærebjelke i musikken. Ved siden av disse har han alliert seg med trompeteren Eivind Lønning, saksofonistene Kjetil Møster og Atle Nymo, pianisten Svein Olav Herstad, gitaristen Thomas T. Dahl og trommeslagerne Håkon Mjåset Johansen og Ivar Thormodsæter.
Og det er enn fin innspilling de har gjort på Griegakademiet i Bergen. Musikken varierer fra det «storbandrelaterte med strykerne i front, via friere sekvenser til mer standardisert jazzuttrykk, i landskap hvor vi er vant til å høre Thormodsæter. Komposisjonene er varierte og fine, og gjennomgående lar han de dyktige musikerne få utfolde seg på en fin måte. Og det er virkelig noen av de mest fleksible og dyktige jazzmusikerne landet har fostret de senere årene, som er invitert med inn i prosjektet. Pianospillet til Herstad er, som alltid, strålende og kreativt, blåserne gjør en fremragende jobb, selv om de ikke i første rekke fremstår som de viktigste solistene. Gitarspillet til Dahl er fremragende som alltid, og Lønning stikker virkelig fram hornet i de sekvensene hvor Thormodsæter slipper musikerne til med friere spill. Og bak ligger trommeslagerne og pusher, sparker og slår, slik at musikken aldri blir stående stille. Og de åtte strykerne kombinerer jazzsekvensene med det «klassiske» på en fin måte, i noen utsøkte arrangementer av Thormodsæter. Og foran, bak og ved siden av får vi strålende bass-spill fra kapellmesteren. Hør bare på femtesporet, «Intermission» som han gjør solo på en utsøkt måte.
Dette er blitt en utmerket plate innenfor en sjanger man ikke hører så altfor mange, norske jazzmusikere gjøre. Dette er en samling strålende komposisjoner, fremført av et knippe musikere som både leser «blekkene» slik Thormodsæter har tenkt, samtidig som de bidrar med utmerket solospill. Og det som virkelig gjør dette til en «höjdare» er hvordan han har inkorporert strykerne inn i jazzuttrykket. Vanligvis, når man blander strykere altfor mye inn i jazzen, blir det jazz med strykebakgrunn, men her har Thormodsæter klart å skape en delikat og spennende helhet som virkelig fascinerer.
Jan Granlie
Magne Thomodsæter (bass), Melina Mandozzi (violin), Mara Haugen (violin), Vladimira Ščigulinská (violin), Hilary Foster (violin), Ricardo Odriozola (viola), Liene Klava (viola), John Ehde (cello), Jane Odriozola (cello), Eivind Lønning (trumpet), Kjetil Møster (saxophone), Atle Nymo (saxophone), Svein Olav Herstad (piano), Thomas Tellevik Dahl (guitar), Håkon Mjåset Johansen (drums), Ivar Thormodsæter (drums)
