Kvartetten Mahobin, er et «ad hoc»-prosjekt med tre japanske musikere, Matsuki Tamura (tp), Satoko Fuji (p), og Ikue Mori (elec), som den 23. februar i år hadde besøk av den danske saksofonisten Lotte Anker. De gjorde blant annet en jobb på jazzklubben Big Apple i Kobe, og det er resultatet av denne vi får høre på denne utgivelsen.
Dette er musikere som kjenner hverandre relativt godt. Anker har spilt med Mori rundt om på kloden en rekke ganger, og for ikke altfor lenge siden var Fuji og Tamura i København og spilte med Anker i Koncertkirken på Blaagårds plass. Og jueg regner med at de tre japanske musikerne har spilt mye sammen hjemme i Japan opp gjennom årene.
Jeg formoder at platen inngår i Satoko Fujis 60-årsmarkering, som har medført en utgivelse hver måned i løpet av året. Men denne utgivelsen er ikke november eller desember-utgivelsen. Den kom tidligere i år, men har blitt liggende i den store bunken litt for lenge.
Vi får to relativt lange «strekk», «Rainbow Elephant» (42:22) og «Yellow Sky» (07:10), og alt er fritt improvisert og skapt der og da. Da jeg hørte trioen i København tidligere i år, syntes jeg det var litt uforløst over trioen, og at de på mange måter holdt litt tilbake. Men det er det ingenting som tyder på på denne utgivelsen.
Tamura har en slags Magnus Broo/Don Cherry-lyd i trompeten, som gjør spillet originalt og et godt stykke fra de vanlige trompeterne i dagens jazz. Fuji er en god pianist som fungerer klart best i det «frittgående» landskapet, mens Mori er med på å tilføre det hele en særegen sound som fascinerer. Og på toppen, og som viktigste bidragsyter når det gjelder solistinnslag, finner vi Lotte Anker. Etter min mening en av Europas mest spennende saksofonister innenfor den fritt improviserte musikken. Hun har en fin tone i saksofonen(e), og hun bringer alltid gode ideer inn i ethvert prosjekt hun deltar på.
I motsetning til på en del av de andre «jubileums»-utgivelsene vi har fått i år fra Satoko Fuji, synes jeg hun her virkelig er spennende å høre på. Hun er ikke en pianist som hele tiden skal vise fram hvor fort hun kan spille eller hvor teknisk begavet hun er. Men i åpningssporet synes jeg hun leverer kanskje den beste soloen jeg har hørt fra henne. Fritt, impulsivt og flott. Hun spiller det hun skal, og «that’s it». Og det er med på å gjøre denne innspillingen til en fin opplevelse.
Som helhet synes jeg de fire lykkes godt på denne klubbjobben i Kobe. Musikken er spennende fra start til mål, og det er deilig å høre Lotte Anker briljere på andre siden av kloden, med stor overbevisning og engasjement.
En plate man bare må anbefale til venner av «frittgående» jazz!
Jan Granlie
Lotte Anker (s), Matsuki Tamura (tp), Satoko Fuji (p), Ikue Mori (elec)
