Den japanske, ny Københavnbaserte, pianisten Makiko Hirabayashi og saksofonisten Bob Rockwell (som også har bosatt seg i byen) spilte sammen som duo for første gang i 2011, ved en konsert til fordel for ofrene for tsunamien ved Fukushima, og den tredelte suiten «Fukushima Suite» (de tre første sporene), ble skrevet til den konserten, i søket etter håp i kjølvannet av tragedien. Den resterende delen av musikken på «Gong» ble skrevet av Makiko over en tre årsperiode, etter tragedien. Albumet uttrykker en bred palett av følelser, som spenner fra forvirring, frygt, og sinne til både håp, glede og barnslig uskyld. Det er musikk med mange følelser som inneholder både skrøpelige og eksplosive elementer hele gjennom hele albumet, hvor Rockwells melodiske spill og Hirabayashis fargerike klangverden kommer sterkt til uttrykk. Sammen skaper de et åpent landskap hvor der er plass til intuitivt spill, og hvor de møtes i et felles språk som ikke er bundet til noen bestemte musikktradisjoner. Makiko Hirabayashi og Bob Rockwell flyttet begge til København, fra Japan og USA, henholdsvis i 1990 og 1983. De gjorde Danmark til sine hjem og har siden været aktive på den danske og europeiske jazzscenen i utallige sammenhenger.
Makiko Hirabayashi kjenner vi best i samspill med Marilyn Mazur, både i hennes relativt nystartede kvinneensemble Shamania, og på noen plater i eget navn med Mazur og Klavs Hovman (bass) i bandet.
Bob Rockwell kom til København sammen med Thad Jones/Mel Lewis Big Band, og hoppet av, og har blitt en viktig musiker i den Københavnske jazzmiljø, ikke minst på flere plater med pianisten Jan Kaspersen.
På «Gong» er det Hirabayashis låter som står i hovedsetet, bortsett fra sistesporet, Horace Silvers «Peace».
Og det er fred dette dreier seg om. Hirabayashi har skrevet 10 nydelige låter som oser av lengsel, sorg og fortvilelse, men samtidig så har låtene et håp i seg som man kan like. Hun er en strålende komponist og en mer enn habil pianist, som springer fra det moderne, særlig i «Fukushma Suite» og den korte «Puddles», til det ytterst vakre og lyriske, som i «Piece Of May», den nydelige «Dai Dai» og tittelsporet «Gong», til det swingende, som i «Serial Attacks» og i «Bobbit». Og når de avslutter med Horace Silvers udødelige ballade «Peace», så er i alle fall denne anmelderen fornøyd.
Rockwell er i bunn og grunn en strålende bop-saksofonist, som man ofte kan høre blant annet på JazzCup i København. Men han er også i stand til å følge Hirabayashi i hennes mer moderne stil og i balladene med strålende spill.
Dette er blitt en fin innspilling, hvor Hirabayashi får ut noen av sine følelser rundt tragedien i Japan, og samspillet med Rockwell fungerer fint hele veien. Det høres nesten ut som de to har spilt sammen fast i lang tid.
Jan Granlie
Bob Rockwell (ss, ts), Makiko Hirabayashi (p)
