Den japanske pianisten Makiko Hirabayashi har i mange år vært bosatt i Danmark, og fra sin base på Frederiksberg, har hun laget en rekke utmerkede innspillinger, særlig de senere årene med sin trio, bestående av bassisten Klavs Hovman og trommeslageren og perkusjonisten Marilyn Mazur. Samarbeidet med de to har eksistert siden 2001, og bygger på en felles kjærlighet til verdensmusikken. Men ikke slik at musikken de gjør sammen automatisk plasseres under rubrikken verdensmusikk. I stedet vil jeg hevde at dette er musikk for hele verden, med jazzen som grunnelement.
På sin seneste utgivelse, «Where The Sea Breaks», har Hirabayashi utvidet trioen, til også å innbefatte trompeteren og flugelhornisten Jakob Buchanan, en tilføyelse som har gitt musikken en ny dimensjon i de låtene han medvirker.
Hirabayashi har en lyrisk stemme i sitt pianospill, som følges godt opp av «radarparet» Hovman/Mazur. Dette er et komp som nesten fungerert som et band i seg selv, og sammen med pianisten gjør de de 13 låtene til en fryd for øret.
Og med Buchanan som gjest på fire spor, utvides paletten utterligere. Hans spillestil er tilbakelent og fin, og ligger ikke så veldig langt unna trompetere som Arve Henriksen, Palle Mikkelborg og deres like. Men gjennomgående er dette Hirabayashis plate. Hun står for de fleste av komposisjone, med unntak av noen som er laget av trioen i fellesskap, pluss tre komposisjoner som er ført i pennen av Mazur.
Og hele veien er dette variert og fint. Variasjonen kommer best fram i de låtene som er gjort av Mazur, som skiller seg ut rytmisk fra de som er gjort av Hirabayashi. Og det er med på å gjøre platen spennende og variert. Når Mazur kjører på, slik vi kjenner henne som perkusjonist, endrer lydbildet seg en del fra de mer lyriske som Hirabayashi står for.
Platen er innspilt hos Thomas Vang i Village Recording i Vanløse, København, og mikset av Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio i Oslo , så det er overhodet ingenting å utsette på lyden. Og i de låtene hvor Buchanan medvirker, er det lagt til akkurat passe doser med romklang som gir en slags «ECM-lyd» i «blåserseksjonen».
Buchanan har de senere årene fått et relativt stort navn på den danske jazzscenen, og det er fint å høre han sammen med tre høyst lyttende medmusikantene. Innimellom får jeg en slags Kenny Wheeler-følelse i den måten han improviserer på, særlig fra Wheelers plater på ECM, som «Gnu High» og «Deer Van», to av de fineste innspillingene i ECM-katalogen, etter min smak.
«Where The Sea Breaks» er den perfekte tittel på en plate med denne musikken. Man kan nærmest føle at man sitter på en strand og ser og hører bølgene bryte mot stranden. All musikken er behagelig og fin, med en mild vind som kommer i de mest rytmiske låtene, og med rolig og varm solgangsbris når det lyriske får råde.
Kanskje Hirabayashis beste og mest gjennomførte innspilling til nå.
Jan Granlie
Makiko Hirabayashi (p), Klavs Hovman (b), Marilyn Mazur (dr, perc, v), Jakob Buchanan (tp, flh)
