Den svenske saksofonisten Malin Wättring har ikke hatt et enkelt liv. I platecoveret på sin debut-LP, forteller hun om overgrep i ungdommen og musikken hun skrev som en bearbeidelsesprosess. Og nå står hun fram som et fullt menneske igjen. Og det er godt å merke at musikken og det å skape denne kunstformen, kan være med på å hjelpe i slike vanskelige og håpløse situasjoner.
På «Glöd», som er en dobbelt-LP, jobber hun med to forskjellige konstellasjoner. På den første plate spiller hun sammen med pianisten Naoko Sakata, bassisten Donovan von Martens og trommeslageren Anna Lund. Sakata kjenner vi fra flere glimrende konserter og plater, mens Lund kjenner vi best fra kvinnebandet Attack!, som snart er ute med sin deutplate.
Den andre plata er utvidet med Signe Dahlgren på tenorsaksofon og klarinett, Isak Hedtjärn på klarinett og bassklarinett, Karin Verbaan på vokal og fløyte og Stina Larsdotter på cello.
Malin Wättring har åpenbart hørt mye på John Coltrane, spesielt synes jeg det er mye fra mesteren selv i sopransaksofonspillet hennes. Hun skriver låter som ligger i sent 50-tall/tidlig 60-tall, og musikerne hun har med seg, i alle fall på den første plata, følger dette konseptet til punkt og prikke.
Wättring er en ung musiker, men det er det nesten umulig å høre i måten hennes å spille på. Hennes tone og frasering er voksen, og det er ei tøff dame vi møter. Og for den som mener at damer spiller annerledes og mer feminint enn menn, kan bare å sjekke ut denne saksofonisten.
Og når medspillerne er helt med på hennes ideer, så blir dette en strålende og, ikke minst, overraskende fin plate. En låt på side 1 («det som är sant»), og to på B-siden («vildvitra» og «glöd»).
Det meste foregår i medium tempo. A-siden er en god introduksjon til denne kvartetten, som både har ideer, kreativitet og kraft i spillet, og første låta på B-siden, «vildvitra», er en nydelig ballade, hvor jeg særlig liker samspillet mellom Wättring og bassist von Martens, før det tar av med flott spill av Sakata.
Tittelsporet er også en slags ballade, også her med fint samspill mellom bass og tenorsaksofon, men Sakatas overlegne pianospill og Anna Lunds lekne trommespill i bakgrunnen. Etter hvert løser det melodiske seg opp og vi får fritt og flott spill spesielt fra Sakata, og en tromme/tenorsaksofon-duett som går rett inn i Coltrane/George Adams-avdelingen.
Den andre plata åpner med låta «havet» med bass og cello, før blåserne kommer inn, og vi føler oss i et helt annet landskap enn på den Coltrane-influerte førsteplata. Vi får en nydelig klarinettsolo fra Hedtjärn, før Verbaans ordløse sang kommer smygende sammen med alle blåserne. Det er så vakkert, så vakkert, særlig når blåserne lar tema være tema og slipper seg løs i fritt spill under, over og ved siden av vokalen. Etter hvert utvikler dette seg til nesten å bli et «verk». Stemningene skifter hele veien og du blir nærmest låst fast foran høytalerne. Sakata setter på mange måter stemningen i de forskjellige stemningene, og resten av musikerne henger seg på med flott spill hele veien. Og Wättrings solo her er bare nydelig, overbevisende og mektig.
Sistesiden åpner med bassklarinett i låta «slinger» med sopransaksofon i bakgrunnen. Og det hele minner mer og mer om Gil Evans (særlig når fløyta kommer inn). Wättring har skrevet et flott arrangement til denne nydelige låta, før det hele avsluttes med «intevillintevillinte» med en svensk tekst i starten over fint cellospill. Denne låta tar oss til enda et nytt landskap, nemlig den svenske landsbygda, hvor ting ikke alltid er så idyllisk som det kan virke på for eksempel «Jazz på svenska». Vi får følelsen av at det ligger noe tungt og problematisk i bakgrunnen, noe Wättring får godt fram i denne låta. Vi får servert noe som kan minne om svensk folkemusikk, særlig i Sakatas pianospill, men dette forandrer seg under veis og vi får nesten en følelse av at noen bryter seg ut av ett eller annet og kan føle seg fri. Nydelig!
Wättring sier i coverteksten at musikken har gjort at hun ikke lenger trenger å «skydda sig» og beskytte seg selv mot omverdenen. Dette synes jeg hun klart klarer å uttrykke på denne innspillingen. Du er fri, Malin! Og det er godt å høre musikk som oser av så mye livsgnist som «glöd» er blitt.
Dette er blitt en ytterst personlig og fin utgivelse fra debutanten Malin Wättring, en av Sveriges nye, store saksofonister og komponister.
Platen ble lansert den 1. april i år, og en ting er i alle fall sikkert: Dette er ingen aprilspøk! Derimot har Malin Wättring gjort en strålende innspilling sammen med en gjeng dyktige improvisatører med tilhold i Göteborg-området. Jeg gleder meg til å høre mer fra disse musikerne framover, og Malin Wättring spesielt! Tøffere dame skal man lete lenge etter!
Jan Granlie
Malin Wattring (ts, ss), Naoko Sakata (p), Donovan von Martens (b), Anna Lund (dr), Signe Dahlgren (ts, cl), Isak Hedtjärn (cl, bcl), Karin Verbaan (v, fl), Stina Larsdotter (c)
