Maouzoun ble dannet i Norge av den syriske oud-spilleren Shble Saleem og den norske fiolinisten Inger Hannisdal. Maouzoun موزون , som er arabisk som betyr målt, med rytme, balansert, utforsker former og teknikker fra klassisk arabisk musikk i nye komposisjoner som reflekterer både arabiske musikktradisjoner og lydene av kosmopolitiske Oslo.
Ifølge pressemeldingen er albumet på den ene siden et mikrokosmos av en globalisert verden, der folk tar med seg musikken sin når de krysser grenser og kontinenter, utveksler, underviser og absorberer nye påvirkninger – samtidig som de holder seg tro mot tradisjonen. Men det er også en dialog mellom Saleem og Hannisdal om deres felles kjærlighet til klassisk arabisk musikk, som kommer fra ulike bakgrunner.
Hovedinspirasjonskilden for musikken er, stadig ifølge pressemeldingen, instrumentalmusikken til den egyptiske oud-spilleren Mohamad Qasabji og den syriske fiolinisten Sami El Shawa, hvis melodier og komposisjoner åpnet for taqasim, improvisasjoner på maqam.
Sammen med Hannisdal og Saleem møter vi cellisten Ellen-Martine Gismervik og perkusjonisten Marianna Sangita Angeletaki Røe. Og vi får 12 komposisjoner, hvor fem er gjort av Saleem, fire av Hannisdal, to av de to sammen og en av Gismervik.
I de senere årene har vi lagt merke til Hannisdal for hennes utmerkede fiolinspill, hvor hun beveger seg mye inn i musikken fra Midt-Østen og Nord-Afrika. Og på denne utgivelsen får vi musikk som føles rotekte fra disse områdene, som med stor overbevisning fremføres av fire utmerkede musikere.
Det er Saleems oud som er hovedinstrumentet, siden ouden er det instrumentet som leder an i det meste av musikken. Og sammen med Hannisdals fine fiolinspill, hvor hun høres ut som en innfødt, ikke så mange, men fine innspill fra Gismervik, og hele veien strålende perkusjonsspill av Røe.
Hadde jeg vært fra Egypt eller et av de andre landene hvor denne musikken er folkemusikk, ville jeg blitt overrasket over at fire musikere i Norge fremfører denne musikken med så stor overbevisning. Det blir omtrent som den overraskelsen jeg fiikk da jeg for en stund siden anmeldte en plate fra Italia med solo hardingfele. Dette er musikk som har sine klare røtter i landene sør for Middelhavet, og selv om flere av komposisjonene er gjort av musikere som er født og oppvokst i Norge, har de laget låter som sikkert kunne gått rett inn i den «arabiske sangboken». Her møter vi fire ytterst dedikerte musikere, som har laget en plate man både kan hygge seg med, danse til og bli glad av.
Jan Granlie
Shble Saleem (oud), Inger Hannisdal (violin), Ellen-Martine Gismervik (cello), Marianna Sangita Angeletaki Røe (percussion)
